Virker kampanjer?

"Jeg leder i dag en bedehusforsamling. Vi har tidligere hatt en del egne kampanjer, bl.a. hadde vi teltkampanjer i kanten av en større park i området i flere år. Er det dumt for en forsamling å satse på kampanjer?"

Det generelle svaret på det må være nei, men noe mer må sies om saken. Kampanjenes tid er ikke forbi. Det er det enkle svaret. Kirker driver på med det og har gjort det i lang tid og på ulike måter og det gir resultater. Samtidig er det mange ulike typer av kampanjer. Selv om vi ikke vet mye med sikkerhet har vi trolig lært en del som kan bidra til å gjøre dem mer formålsdrevne.

I populærlitterturen om kirkeledelse er det mye skriverier om hva som virker og ikke virker av ulike arbeidsmåter. Strengt tatt så vet vi ikke veldig mye om det. Det finnes få studier som på en noenlunde faglig akseptabel måte har undersøkt saken. Det blir mye synsing og utsagnene «jeg har ikke tro på denne formen» og «jeg har tro på denne formen» er vanlige.

Tunnelsyn Noen kopler seg på trender og nettverk av kirker og får stor tro på det fordi en del menigheter som satser slik vokser. Det har nok vært til hjelp og inspirasjon for en god del, men problemet er at man da kan få en form for tunnelsyn. Som når man har kjøpt en ny bil ser en den samme typen over alt i trafikken. På lang sikt kan ensporethet gi manglende lokal og tidsmessig tilpasning og virke konserverende. Det må også understrekes at i Guds Rike er det ikke metoden eller arbeidsformen som i seg selv gir vekst. Formen kan bare legge til rette for vekst eller ta bort hindringer for at Gud kan få virke. Når det er sagt så er det neppe tvil om at måten en arbeider på har betydning.

Innvendinger Kritikken av kampanjer dreier seg normalt om felleskristelige kampanjer. Utfordringene er noen ganger teologiske. De lar vi ligge her. Andre ganger er de kritiske refleksjonene begrunnet med blandende erfaringer. Mange av kirkens egne medlemmer tar ferie og man spør seg hvor de som bekjenner en ny tror blir av etter at kampanjen er over. Er det noe vits i å satse på slike kampanjer? Bygge lokalt

Selv om vi ikke vet veldig mye om hva som virker, så tror vi at det er dekning for å si noe. Forståelse og fokus på å bygge den lokale forsamling/kirke hvor den enkelte har sin primærforpliktelse er særdeles viktig. Hvis livet i kirken blir nedprioritert til fordel for deltakelse i mange ulike kampanjer vil trolig det ikke bidra til vekst. Felleskristelige kampanjer er særlig utfordrende fordi den enkelte kirke blir mindre tydelig. For mange slike kampanjer er trolig ikke byggende bl.a. fordi vi ikke klarer å fange opp søkende godt nok og fordi det kan lede til et omflakkende kirkeliv for kristne. Dersom man nedprioriterer sin egen kirke for å delta i mange ulike kampanjer er det andre som må bygge kirkefelleskapene - som faktisk også er en forutsetning for at kampanjer skal realiseres. Hovedfokus må være på å bygge sin lokale kirke. En må blant annet gjøre alt en kan for at hver søndag blir en fest som venner kan inviteres med på og utfordres av. Noen kirker klarer det, men det krever stor innsats og lidenskap for kirken man er med på å bygge.

Men betyr det at det er uaktuelt med felleskristne kampanjer. Vi tror ikke det. Det er for det første viktig å vise at ulike kirker står samme i sin tro på evangeliet og bibelen. Det er et vitnesbyrd for det samfunnet vi befinner oss i. Det er også flott og berikende at kristne fra ulike kirker treffes. Frisk luft

Det neppe slik at kampanjer alltid er negativt. I mange forsamlinger og lokale kirke er det et visst behov for litt «frisk luft» og noen «spesielle» arrangementer. Det kan både være gunstig for nåværende forsamlingsmedlemmer og det kan gjøre det enklere å invitere med seg venner som vanligvis ikke går i forsamlingen. Nå er det samtidig alltid viktig at vi i hovedsamlinger og fellesskapsgrupper arbeider på en måte som er relevant og attraktiv slik at man alltid kan invitere med seg venner. Likevel tror vi kampanjer kan fungere som en avveksling og skape et ekstra initiativ til å ta med seg noen. Vi mener mao. at kirken først og fremst må ha fokus på å bygge en lokal forsamling/kirke, men det utelukker ikke at en arrangerer eller deltar i noen kampanjer. I eventuelle felleskristne kampanjer er det meget viktig at en har fokus på at mennesker som ønsker å bli kristne eller som i alle fall er søkende får en konkret kopling til en forsamling/kirke som fungerer og har evne til å ta imot og integrere nye. Spørsmålet ditt dreier seg om kampanjer og det har vi forsøk å svare på, men spørsmålet kan også gjøres mer generelt. Hva virker? Som nevnt er det ikke enkelt å svare på, men ett par poeng vil vi nevne her.

Mange metoder Selv om det fra tid til annen er noen få kirker eller kirkelige former som er i vinden betyr ikke det at det bare er én eller noen få former som fremmer vekst. Vi lever i et pluralistisk samfunn hvor mange ulike kulturer eller subkulturer lever side om side. Det er en hel rekke arbeidsmåter som fungerer og om man følger med i det globale kirkelivet så vil en finne at mange ulike arbeidsformer virker godt og «gir» vekst. Det er derfor trolig rom for mange ulike metoder og former. Urbane hipstere skal nåes med evangeliet, men det er ikke bare dem som skal nåes. Dette må imidlertid ikke brukes som et argument for å bare fortsette å arbeide som man alltid har gjort. Enten fokuset er på å nå dansebandgenerasjonen, køntrikulturen, senmodernistene, postmodernistene, hipsterne, «young professionals», somalierne, eller hva det nå måte være, så vil det være viktig å være brennende i troen, solid plantet i Guds Ord, ledet av Ånden og bygge den lokale kirke med brennende iver på en relevant måte! Om man ikke har en form som er relevant og forståelig for dem man vil nå vil det ikke bli vekst.

Inspirere En del lokale kirker har med jevne mellomrom egne kampanjer med gjester som er kjente og/ eller har en spesiell utrustning. Dette gjør man for å inspirere egne medlemmer og/eller tiltrekke kirken personer som er «søkende». De fleste kirker gjør dette fordi det skaper større internt samhold og iver, og trolig også fordi det bidrar til å spre evangeliet og tiltrekke nye til troen og kirken. Slike kampanjer kan bidra til at «gjennomstrømningen av friskt vann» skaper utvikling og vekst og hindrer «stillstand». Ta med venner For det andre er det neppe tvil om at det for mange kristne er enklere å ta med seg venner til en stor begivenhet som det er reklamert for i hele området. Det er trolig også lettere for en god del kirkefremmede å droppe inn i en stor kampanje enn å gå inn i en lokal kirke hvor en ikke kan være anonym. Da kan en se, lytte og føle seg fri. En liten og kanskje litt haltende sammenligning: Det er lettere å gå inn i et kjøpesenter, kikke litt på tilbudene og så forlate butikken om en ikke finner noe, enn det er å gå inn i en liten lokalbutikk hvor en kjenner eieren for å se på varene og så å gå ut uten å kjøpe noen.

Rådene våre er følgende: Vær med i noen utvalgte felleskristne kampanjer. Sats på å få disse så store og gode som mulig slik at mange søker dit som vanligvis ikke går i kirken. Sørg for at mennesker som gir til kjenne at de vil bli kristne ikke havner i et tomrom fordi de ulike kirkene er engstelige for å promotere sin egen kirke. Det må ikke skje. Etabler kontakt, få om mulighet telefonnummer og hjelp hver enkelt så godt det lar seg gjøre inn i en lokal kirke. Hver søndag Som nevnt, må en samtidig sørge for at det er gudstjeneste hver søndag i egen kirke. Den lokale kirken er Jesu konkrete kropp på jord. Like sikkert som søndagen kommer så feires gudstjenester med fullt trykk i de enkelte lokale kirkene, felleskapsgruppene møtes og barne- og ungdomsarbeidet går sin gang uke etter uke. Dette er det mulig å gjøre selv om man deltar i en felleskristen kampanje en gang i året eller noe sånt. Det er fullt mulig å legge møtene i kampanjene utenfor normal gudstjenestetid og vi tror vel også at en lokal kirke kan feire gudstjeneste sammen med andre én gang i året. Så tror vi dessuten at lokale kirker selv bør ha noe ekstra av og til, f.eks. en kampanje eller tre i året for å nå enda lengre ut.

Så vi gjentar: kampanjenes tid er ikke forbi, men sørg for at de bidrar til å bygge de lokale kirkene.

Dagen. Publisert som to artikler på trykk 09.05.2017 og 05.12.2017: Jan Inge Jenssen og Sten Sørensen.