For lite tungetale

"I pinsebegevelsen er det blitt mindre nådegavebruk i gudstjenestene. Hva tenker dere om dette?"

Det er ikke første gangen vi har fått høre et slikt synspunkt. Vi kjenner selv godt til pinsebevegelsen og har nok registrert at pinsebevegelsen ikke er den samme som på syttitallet. At lederskapet og pastorer i pinsebevegelsen har arbeidet målrettet med sitt image og offentlige uttrykk, vil vi berømme dem for. Ikke minst de store «leder-dagene» under navnet «LED» i begynnelsen av februar hvert år, er et uttrykk for dette. 

Sorg og savn

Det er særlig de godt voksne som har opplevd mer synlig nådegavebruk (Les: Tunger med tydning, eller profetisk budskap) i tidligere tider som opplever en dreining. For det kan hende at disse nådegavene ikke er like synlige i det vanlige gudstjenestelivet lenger. Dette skaper naturligvis sorg og savn hos mange. 

Men vi opplever ikke at toneangivende ledere i pinsebevegelsen er negative til nådegaver, men de ønsker kanskje en forflytting av disse fra det offentlige rom til husfellesskap og mindre grupper. Grunntanken er at man ønsker at gudstjenestene skal være forutsigbare og ikke skape unødige «hindringer» for søkende mennesker. 

Kjennetegnet 

Dersom et kirkesamfunns DNA er viktig, er det ikke tvil om at nådegavene og det overnaturlige har en sentral plass i pinsebevegelsens historie. Det ble jo pinsevennenes kjennetegn: Åndsdåpen - og tunger og tydning i møtene. 

Med dagens pinseledere som har tilgang på den samme teologiske påvirkning og utdannelse som ledere i andre kirkesamfunn, ser vi at gudstjenestepraksisen blir mer og mer lik andre kirkesamfunn. 

Vi vil likevel slå et slag for at det er viktig at pinsevennene framelsker sitt historiske særpreg. Det bør man være stolt og takknemlig over. 

Rituale uten kraft 

Men det er også viktig å evaluere det man gjør. For bruk av nådegaver kan også bli et rituale uten åndskraft, og der sjelelige elementer blir fremtredende. Vi har vært tilstede på møter der nådegaver er blitt framført på en svært lite viselig måte. En slik praksis inngir liten tillit. Og da er det mye bedre å ikke åpne for slike ytringer. 

Kanskje er det greit at pinsemenigheter også er forskjellige. Noen med et mer karismatisk uttrykk på gudstjenestene. Andre med en annen møteform, men med like sterkt Gudsnærvær. 

Refleksjon

Nådegavene er viktige. De hører med til en nytestamentlig menighet, slik vi ser det. Så må man finne den formen som er ønskelig på ethvert sted slik at Guds rike får framgang. Vi håper pinsemenigheter og alle menigheter kan tenke gjennom dagens spørsmål. Vi håper dette kan sette i gang en positiv refleksjon. 

«Hvordan er det da, søsken? Når dere kommer sammen, har hver av dere en salme, en lære, en tunge, en åpenbaring, en tydning. Alt må skje til oppbyggelse. » (1. Kor 14,26) 

Publisert i Dagen 07.11.2017: Jan Inge Jenssen og Sten Sørensen