Hvordan integrere nye mennesker?

«Jeg er pastor i en mellomstor menighet. Vi har cirka 150 på gudstjenestene, men vi vokser ikke. Et av problemene tror jeg er at nye som kommer på besøk ikke blir tatt vare på. Ofte blir de stående alene og ingen tar kontakt med dem. Hva skal jeg gjøre?»

Dette tror vi egentlig er en viktig utfordring i mange menigheter. Det kommer nokså ofte noen på besøk, men man hører ofte at nykommere ikke føler seg velkommen. Spørsmålet handler etter vårt skjønn både om at nykommere ikke blir sett, og det handler om at de ikke blir integrert raskt nok i menighetens sosiale nettverk. Det kan i tillegg handle om at det de opplever ikke gir mening for dem.

Holdninger

Etter vårt skjønn handler dette både om hvilke holdninger de menighetsaktive har, det handler om deres evne til å møte nye mennesker og det handler om noe så kjedelig som menighetens systemer for å ta imot og integrere nye mennesker. Spørsmålet om menighetens evne til å møte nye med en form og et innhold som er meningsfullt og utfordrende for dem er viktig, men vi lar det ligge i denne artikkelen og viser istedenfor til den forrige artikkelen vår om relevans.

Holdninger til hvordan man møter nykommere varierer mellom menigheter. Selv på samme sted er man i noen menigheter flinke til å se nye og ta imot dem, mens man i andre menigheter er dårlige til dette.

Hva kan gjøres for å endre holdninger? Det finnes neppe en god oppskrift på dette, men vi tror det er nødvendig å ta opp dette ved jevne mellomrom. Oppmerksomheten må gradvis flyttes fra hvordan jeg selv har det - til hvordan andre mennesker har det. I denne sammenheng er det spesielt de som besøker menigheten - og de som nettopp har begynt i menigheten som bør oppta oss. En pastor vi kjenner sa det slik: «Jeg snakker hele tiden til menigheten om at ingen samtale mellom venner i et forsamlingslokale er så viktig at den ikke kan avbrytes når nye er på vei inn eller når noen står alene. » Det er viktig å understreke at det ikke bare dreier seg om å få kunnskap om hvorfor det er viktig å se og integrere nye. For svært mange mennesker dreier det seg om å bevege seg utenfor komfortsonen. Å hilse på og samtale med helt nye mennesker, for ikke å si be dem hjem til seg, er krevende for mange. Samtidig er det helt nødvendig om nye mennesker skal bli kristne og integrert i en menighet. Dette må bli så viktig at en er villig til å gjøre det selv om det er vanskelig. Ofte er en kraftig holdningsendring nødvendig.

Vet ikke hvordan

For mange så er det imidlertid ikke bare et spørsmål om holdninger, men man vet rett og slett ikke hvordan en møter nye mennesker. Det er ikke en selvfølge for mange å vise interesse for dem en møter. Mange vil heller fortelle om seg selv enn å høre. Det er viktig at menigheten lærer seg å møte nye med interesse, stille spørsmål og få dem «på gli» slik at de forteller om seg selv. Da føler mennesker seg ofte sett og verdsatt. Litt praktisk kunnskap om dette er nødvendig for mange.

Det er også viktig å få menighetens medlemmer til å «ta skrittet» og invitere nye hjem. Det å invitere noen kjente og noen nye kan være gunstig. Ikke sett standarden på servering så høy at det blir utfordrende for nye å invitere tilbake. Samtidig må en gjøre det slik at de som kommer føler seg verdsatt og at det er hyggelig. De samme poengene som vi nevnte ovenfor gjelder også her: Vis interesse uten å være nærgående på sensitive områder. Snakk om vanlige saker som skjer i samfunnet (været, sport, familie mv) samtidig som en på en naturlig måte snakker om tro og menighet.

Organisering av integrering

Det er viktig, men altså ikke tilstrekkelig å endre holdninger til nye mennesker. I en menighet med ganske mange mennesker slik eksempelet i spørsmålet indikerer, så er det også nødvendig å utvikle en god organisering, gode systemer og rutiner. Selv med gode holdninger vil en overse og glemme å ta imot og integrere alle nye. Dessuten kan fordelingen av arbeidet bli skjev slik at noen får for mange å følge opp og andre ingen. Det er derfor nødvendig å ha et godt system for møteverter, gode muligheter for samtaler før og etter gudstjenesten og andre møter, og det er viktig å ha mange åpne smågrupper.

Mulighetene for å skape samtaler er mange. Noen menigheter serverer kaffe før gudstjenesten, noen etter, andre serverer middag etter gudstjenesten. Det viktige er ikke nødvendigvis hvordan man gjør det, men at en legger til rette for at det blir tid til å hilse og samtale. En bør også få de menighetsaktive til å ta seg tid til å komme tidlig og gå sent fra møter slik at de får mulighet til se nye, hilse og samtale. Utstrakt bruk av parkeringsvakter og møteverter som er opptatt av å ta imot og se de som besøker menigheten er også viktig.

Langsiktig satsing

Vi tror det er viktig å ha en systematisk og langsiktig satsing på å bygge opp gode smågrupper i menigheten. For svært mange menigheter er det utfordrende å få til, både fordi mange ikke tar seg tid til å være med i ei gruppe og fordi gruppene blir små klikker av venner. Oppleggene i gruppene bør være slik at nye kan komme inn og holdningene i gruppene bør bearbeides slik at de ønsker nye medlemmer. Dette betyr også at grupper må kunne deles.

I arbeidet med å ta godt imot nye, få dem integrert i menigheten og få dem med i smågrupper tror vi også enkle databaserte rutiner kan være en fordel. I alle fall når menigheten begynner å vokse. En mister fortere enn en selv tror oversikten, og man må ikke stole på tilfeldighetene.

Publisert i Dagen 14.07.2015: Jan Inge Jenssen og Sten Sørensen