Misjon - en hjertesak

«Jeg er snart 85 år og går i en livskraftig bymenighet. Mye er forandret heldigvis. Det er flott å se unge mennesker i brann for Jesus selv om jeg må høre på Arne Aano i bilen på vei hjem fra gudstjenesten. En ting savner jeg likevel: Det snakkes sjeldent om misjon».

Heldigvis er det mange menigheter med livskraftig menighets- og misjonsarbeid, men dessverre er det nok også, som du skriver, en del menigheter hvor misjonsfokuset er svakt. Selv om begrepet misjon ikke brukes i Bibelen må det være hjerteslaget i Jesu kropp, menigheten.

«Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler. » var blant de siste orden Jesus sa til disiplene før han ble rykket opp til Himmelen. Det er helt grunnleggende for menigheten å engasjere seg i å bringe evangeliet videre, og grensen for vårt engasjement må gå ut over vår nære krets. Folkeslagene skal nås!

Ikke valgfritt

Å delta i misjon er med andre ord Ikke valgfritt for menigheten. Dens berettigelse hviler i stor grad på oppdraget om å nå ut. Oppdraget kan heller ikke avgrenses til noen spesielt engasjerte. Hele menigheten må engasjeres. Vi hørte nettopp om en menighet som ikke ville ha ei misjonsavdeling. Vi vet ikke om det alltid er riktig, men begrunnelsen er god. Misjon skal prege alt det vi gjør. Alle deler av menigheten skal være engasjert i misjon. Ei misjonsavdeling kan bidra til å redusere ansvarsfølelsen i andre deler av menigheten. «Vi har noen som tar seg av misjon, og da trenger ikke vi engasjere oss». Ei misjonsavdeling kan på den andre siden hjelpe alle deler av menigheten til å arbeide konstruktivt med misjon.

Eksistens

Misjon er en del av menighetens eksistensberettigelse og må forbli det! Samtidig bør også misjonsarbeidet endres. Misjon dreier seg om å nå nye mennesker med evangeliet. I missiologien snakkes det gjerne om misjon på ulike nivåer avhengig av hvor store kulturelle sprang en må overvinne. Å nå sin norske nabo med evangeliet er misjon. Å nå en ny folkegruppe i Sentral-Asia er også misjon. Det fins menigheter som når nabo og kollega, men for øvrig driver den ikke misjonsarbeid. Samtidig finnes det menigheter som ikke gjør det, men bidrar til å underholde misjonærer i Kongo som står i et framgangsrikt menighetsarbeid. Begge deler er misjon, men vi tror alle menigheter bør være engasjert i misjon hvor de kulturelle barrierene er små og hvor de kulturelle forskjellene er store.

Nye folkeslag

Om man skal nå alle folkeslag med evangeliet må man i vår del av verden jobbe med misjon langt borte. «Verden er mitt sogn» sa John Wesley. Det er et betydelig antall folkeslag som fortsatt er unådde. Mange av disse ligger i Asia. Samtidig strømmer folkeslag som i begrenset grad er nådd til vårt land. Å nå disse kan bidra til å nå deres slekt og venner i opprinnelseslandene. Det er også viktig å påpeke at forskjellene mellom ulike grupper i vårt samfunn er blitt større på grunn av innvandring og fordi forskjellene mellom etniske nordmenn har økt. Vi lever i et stadig mer pluralistisk samfunn. Å arbeide med evangelisering hjemme kan derfor utfordre vår evne til å krysse kulturelle grenser.

Humanitært

Noen menigheter vil selv si de er engasjert i misjonsarbeid fordi de støtter store humanitære arbeid. Misjon må alltid bidra til å møte menneskelige behov i misjonskonteksten de arbeider. Samtidig er det nok av humanitært arbeid som drives av menigheter som har liten effekt på utbredelsen av evangeliet. Kirkevekstbevegelsen vokste fram fordi misjonærer så at byggingen av institusjoner innenfor helse og utdanning ikke førte til menighetsvekst. Under arbeidet med Lausannepakten ble det gjort mange gode avklaringer av forholdet mellom det sosiale ansvaret og ansvaret for evangelisering. Begge deler er helt avgjørende, men evangelisering må gis prioritet om vi skal bidra til å fullføre misjonsbefalingen.

Det blir færre norske misjonærer på full tid. Dagen har vist dette i flere artikler. Vi er blant de som synes dette er trist, men det er viktig å få med seg noen utviklingstrekk. Over mange år er det blitt færre og færre bedehus med aktivitet i. Noe av dette er forårsaket av forbedret transport. Alle har biler, og det var gode grunner til at man samlet seg om noe færre bygg. Så har det samtidig skjedd en forvitring av engasjement. Noe av det samme skjer med misjon.

Hjertesak

På den ene siden gjør reisemulighetene det mye enklere å drive misjon uten å bo i misjonslandene over lang tid og det gir mulighet til at mange flere kan delta direkte i misjonsarbeid. Dette kan øke engasjementet og forbedre våre muligheter til å gi mer ansvar til lokale menigheter. Disse mulighetene bør en ta i bruk. Samtidig kan det også føre til at misjon blir en liten bigeskjeft og at engasjementet kan forvitre. Det tror vi også har skjedd.

Til slutt, når menigheter engasjerer seg i misjon er det viktig at de ikke opptrer «litt her og litt der». Det er viktig å konsentrere sitt fokus, bruke ekspertisen som ligger i gode misjonsorganisasjoner, og satse langsiktig slik at innsatsen blir bærekraftig.

Misjon må påny bli en hjertesak!

Publisert i Dagen 22.12.2015 Jan Inge Jenssen og Sten Sørenssen