Har vi bruk for apostler i dag?

«De sist årene har det vært mye snakk om betydningen av apostler. Det er dannet apostoliske nettverk osv. Hva tenker menighetsdoktorene om dette? »

Svaret vårt er ja. Alle tjenestegavene som Bibelen nevner er det brukt for i Guds Rikes arbeid. Vi tror sågar kirkene vil stoppe å vokse om tjenestegavene ikke er i funksjon. Dette gjelder også for de grunnleggende tjenestene som apostel, profet, lærer, hyrde og evangelist. Du spør om apostler trengs, og vi skal holde oss til det i dette svaret.

Et interessant spørsmål er i denne sammenheng hva apostlene gjorde i de kirkene som vokste fram bl.a. gjennom Paulus virke. Apostel (gresk: apostolos) betyr «en som er sendt», og ordet er brukt på to forskjellige måter. For det første brukes det om de personer som var utvalgt og sendt av Kristus selv for å legge grunnlaget for den kristne kirke (jf Ef 2,20). For det andre brukes det om de personer som er sendt av kirken for å etablere virksomhet på nye steder og for å være «kirkens stifinnere».

Denne første formen for aposteltjeneste opphørte med de tolv apostlene Jesus selv valgte ut. I NT nevnes noen apostler av den andre typen: Barnabas (se Apg 14,4 og 14), Silvanus og Timoteus (1 Tess 2,1 og vers 6-7).

Lite brukt tittel

Apostelfunksjonen er en avgjørende og viktig tjeneste som menigheten trenger i dag. Kirken som helhet er sendt til verden, og det trengs en aposteltjeneste. Kanskje apostlene i dag først og fremst trengs i en misjonær-utgave, altså for å synliggjøre og tydeliggjøre kirkens misjonsbefaling og for å bryte nytt land.

Vi bruker sjelden tittelen apostel i dag, iallfall i den vestlige verden. Samtidig har vi både i fortiden og i nåtiden mange eksempler på personer som har hatt en apostellignende funksjon. Vi kan relativt raskt vise til mennesker i vår fortid som hadde en apostelfunksjon. På frikirkelig side kan eksempelvis Thomas Ball Barratt, pinsebevegelsens grunnlegger i Europa, nevnes. Hans Nielsen Hauge hadde nok en apostelfunksjon for etablering av bedehus i Norge. Mange flere kunne nevnes.

Bryter nytt land

Vi tenderer til å unngå å gi tittelen apostel til mennesker som lever i dag. Samtidig ser vi at det er mange ledere som arbeider på en måte som kan ligne apostlene i Paulus brev. De bryter nytt land, er katalysatorer i kirkepanting og kirkebygging. De gir retning til arbeidet i Guds Rike. Mange følger etter dem.

Det er viktig at vi anerkjenner og støtter opp om arbeidet til slike mennesker. Uten veiryddere med pionerånd vil neppe kirken vokse i tiden som kommer. Er det noe vi kan og bør gjøre for at denne tjenesten kan få den riktige plassen i kirkebyggingen som må komme om Guds Rike skal vokse i vesten?

Mistenksomhet

Det stormer gjerne rundt de personene som har en tjeneste av den typen vi beskriver her. Når man bryter nytt land gir det «tydelig lyd». I vår kultur er vi mistenksomme til slike mennesker og vi er ganske raske til å stemple dem som useriøse outsidere med for stort ego. Her kreves visdom! Det  er noen mennesker som buldrer og som ikke har gode hensikter eller er uselvisk pasjonerte for oppgaven de gjerne vil aksle. Det skal vi være på vakt mot. Slike personer er gjerne raske til å bruke tittelen om seg selv, og ikke sjeldent er de frikoplet fra konkret og langsiktig kirkeplanting og -bygging. De klarer ikke sunne og tette relasjoner over lang tid.

Samtidig må vi gi mennesker med store visjoner, stor arbeidskraft og vilje til å bryte igjennom med evangeliet - arbeidsrom. De kan utgjøre en stor forskjell. Mye hadde vært annerledes uten en Barratt, Hauge, Aril Edvardsen, Marie Monsen, Erik Andersen Nordquelle, Fredrik Franson, Ludvig Karlsen, og så videre. Vi ville i alle fall ikke vært uten slike byggere i Guds Rike.

Stifinnere

Vi kjenner flere som i dag som vi er ganske sikre på har et apostelkall og som virkelig bidrar til å gi bygging av kirker i dette landet framdrift. De har gjerne selv plantet en ny kirke, men de stopper ikke der. De hjelper nye mennesker til å starte kirker på nye steder. Det finnes slike «byggere» både i vårt land og i misjonsland - heldigvis. Men vi trenger mange flere. Det er ikke sikkert det er lurt å være rask til å bruke betegnelsen på mennesker i dag, men når vi ser at mennesker over tid viser egenskapene som apostelfunksjonen inneholder er det etter vårt skjønn ikke farlig å si det.

Vi tenger pionerene, veirydderne og stifinnerne mer enn på lenge!

Publisert i Dagen 29.11.2016: Jan Inge Jenssen og Sten Sørensen