Tjenende lederskap, eller?

«Jeg synes pastoren i vår kirke ofte er autoritær og han bestemmer altfor mye. Skal ikke en leder i kirken være en tjener? Var ikke Jesus først og fremst en tjener?»

Når vi leder skal vi være som tjenere heter det i tjenende ledelse. Tanken kommer fra kristen tenkning. Jesus og andre personer i NT er forbilder. Bildet av en leder som tjener står sterkt i denne tenkemåten. Målet med tjenende ledelse er å hjelpe andre til å oppnå felles mål ved å fremme deres utvikling, ved å sette dem i stand og ved å bemyndige dem.

Det er begrenset med forskning om virkningene av tjenende lederskap, og vi vet egentlig ikke så mye om hvordan dette virker i vanlige bedrifter. Bakgrunnen for å ta det opp her er at det er blitt en populær tenkemåte i kirken. Ledere skal tjene og ikke herske. Det er en god kristen tanke. Lederes omsorg for sine medarbeidere skal øke tillit, lojalitet og tilfredshet med lederen. Den gode relasjonen som skapes mellom leder og medarbeider tjener ikke bare den enkelte, men også lederens mulighet til å øve innflytelse og det antas at det til syvende og sist vil skape framgang for kirken.

Nye oppgaver

Tjenende ledelse innebærer at medarbeiderne utrustes til tjeneste og det skal bidra til å skape mange ledere som kan ta et selvstendig ansvar for nye oppgaver. Tjenerskapet skal også vise at lederne er villig til å bære kostnadene som arbeidet i virksomheten medfører. Til sammen skal dette skape større tillit til lederne og større lojalitet til virksomheten. Det gir igjen lederne større mulighet for å påvirke arbeidet. Samtidig kan det også tenkes at tjenende ledelse kan hindre gjennomføringen av viktige endringer i organisasjonen når lederne vektlegger å tjene den enkelte på bekostning av å skape retning og driv i organisasjonen.

Annerledes ledelse

Paulus ønsket definitivt at noen sider av lederatferden i kirken skulle være annerledes enn det som var typisk for ledelse i andre virksomheter på hans tid. Begreper fra samtiden med en konnotasjon av å herske er fraværende i Paulus sin beskrivelse av menighetsledelse. Etter hvert som de første kirkene vokste ble flere strukturelle elementer innført. Diakoner, eldste og tilsynsmenn ble introdusert.

Paulus hentet en god del lederskapstenkning fra samtiden, men han talte helst om tjeneste og medarbeiderskap. Samtidig har ikke en ensidig betoning av tjenende lederskap som en finner i mange artikler og bøker om kirkelig lederskap, full støtte i NT. Ledere må ha innflytelse i kraft av sin utvelgelse og funksjon. Dette gir ledere ansvar til å utøve lederskap for å nå menighetens mål. De paulinske samfunn, både de tidlige og de senere, hadde hierarkiske elementer (bl.a. eldste og tilsynsmenn) og lederens oppgave var å lede. Om begrepet lede skal gi mening fordrer det at noen faktisk har autoritet til å gjøre det. Ønsket om kirker uten hierarkier er problematisk i lys av sentrale paulinske tekster.

Overtalelse

Paulus bruker mange ulike former for overtalelse. Hans apostelautoritet bruker han til å pålegge (f.eks. 2. Tess. 3:6 og 1. Tess 5:21), han appellerer til følelser, (f.eks. Gal. 4:12-16), til ære og skam, og han bruker sarkasme til å påvise hvor tåpelige synspunktene til Korinterne var (1. Kor 6:2,5). Han appellerer, bruker smiger og gir råd (f.eks. i 2. Kor. 8:8ff). Hans viktigste framgangsmåte er imidlertid å overtale mennesker (2. Kor. 5.11) ved å appellere og oppmuntre heller enn å pålegge. Styrken i Paulus sin appellering er avhengig av viktigheten i det han skriver til menighetene. Han bruker en sterk appell bl.a. når frelsen eller enheten i kirken står på spill (f.eks. Gal. 4:12, Rom 16:17, 1. Kor 1:10).

Paulus er likefram og unngår retoriske knep når han bruker kraftig overtalelse. Det er også viktig å merke seg at Paulus selv skiller mellom saker hvor han har fått en åpenbaring fra Gud om hvordan det skal være, og hvor han ikke har det, men likevel vil formidle sine tanker eller fornuftsargumenter (f.eks. 1. Kor. 7:12).

Tjeneste

Disse skillene er viktig blant annet for måten en øver innflytelse. I en situasjon hvor grunnleggende spørsmål eller åpenbaring står på spill vil måten ledelsen forholder seg til medarbeiderne trolig bli mer direkte, forklarende og mindre dialogisk, selvfølgelig uten at prøvingskravet tas bort (jfr. 1 Kor 12:10; 14:29; Apg 17:11).Ledelse i kirken er i NT en tjeneste. Grunnleggende sett er derfor ledere i kirken tjenere. Samtidig må ledere i kraft av sin utvelgelse og lederfunksjon faktisk lede medarbeidere, av og til på tvers av deres ønsker. Ledere må ha mulighet til å bruke sin innflytelse når det er ulike interesser blant medarbeidere og når medarbeideres ønsker ikke bidrar til at kirken går i en ønsket retning. Til slutt er det viktig å understreke at ledere ikke må bruke uetiske metoder og ikke misbruke sin innflytelse f.eks. ved bruk av tvang, frykt eller kontroll (jf 2 Kor 1:24, 1 Pet 5:3, Matt 20:25). En kristen leder er med andre ord en leder som tjener og en tjener som leder.

Publisert i Dagen 04.10.2016: Jan Inge Jenssen og Sten Sørensen