Sunne menigheter vokser?

«Jeg har merket meg at en stadig oftere snakker om kirkers helsetilstand. Det er mange som sier at sunne kirker vokser, men jeg er ikke sikker på hva en sunn menighet er for noe. Kan menighetsdoktorene hjelpe meg?»

«Forget Church Growth, Aim for Church Health» skal Rick Warren, pastoren i megakirken Saddleback Community Church ha sagt. Er det riktig? Problemet er at vi i likhet med deg ikke er sikker på hva det betyr. Vi vil likevel se litt nærmere på spørsmålet ditt.

Christian Schwarz i Naturlig menighetsutvikling (NaMu) var trolig en av de første som begynte å skrive om at vi måtte slutte å fokusere på numerisk vekst og isteden konsentrere oss om å bygge sunne menigheter. Han fant gjennom en undersøkelse ut at åtte faktorer er viktig for menighetens helsetilstand.

Hvis man bare arbeidet med å forbedre seg på disse områdene ville veksten komme automatisk. De åtte kvalitetsfaktorene som ifølge Schwarz avgjør kirkens helse er utrustende lederskap, nådegavebasert tjeneste, engasjert trosliv, funksjonelle strukturer, inspirerende gudstjenester, livsnære grupper, behovsorientert evangelisering og varme relasjoner.

Hva betyr det?

Disse elementene har trolig betydning for hvordan en kirke fungerer. De hjelper oss med andre ord lengre enn sunnhetskravet gjør. Men de gir ikke hele hjelpen. Er det bare disse faktorene som er viktig, og er alle faktorene like viktige i alle situasjoner? Hva med bibelsyn, for eksempel? Eller hva betyr det i praktisk menighetsarbeid å bygge funksjonelle strukturer? Kirkevekstlitteraturen fra 80- og 90-tallet viser at det er kirker med konservativ teologi som har den beste utviklingen. Denne litteraturen hjelper oss også til å forstå betydningen av Den Hellige Ånd, menighetsplanting og den gir bl.a. råd om organisering og markedsføring.

En annen innfallsvinkel til sunnhet er knyttet til maktbruk i kirken. Blant annet vil de fleste mene at maktmisbruk ikke finnes i sunne menigheter. Det er det lett å være enig i, men det betyr ikke at sunne menigheter ikke kan bli beskyldt for å misbruke makt f.eks. fordi lederne vet hva de vil. Samtidig vil kirker trolig ikke vokse uten at ledere tar sjansen på å lede på en klar og fast måte.

Tempo

Høyt tempo kan også bli brukt for å karakterisere usunne menigheter. Samtidig er det trolig helt nødvendig at ledere er framover lente og både bevisste og aktive. Noen kan oppleve det som stressende og usunt, men vi har ennå til gode å se en kirke som vokser uten at tempoet er høyt hos ledere og medarbeidere. Selvsagt må man ikke løpe så fort at en kollapser etter en stund, men med et solid gudsliv, god søvn og hvile, sunn mat og trening kan mange (sunne) mennesker i lederfunksjoner holde høyt tempo over lang tid. Vi kjenner mange slike kirkeledere og det er neppe tvil om at disse kan bidra til å fremme vekst.

Flere av dem som hevder at sunnhet er viktig mener også at man i den tradisjonelle kirkevekstlitteraturen er for opptatt av å telle resultater og at man ikke fokuserer på det viktigste, nemlig kirkens helse. Vi tror at det er viktig å følge med på den tallmessige utviklingen fordi det trolig sier litt om kirken lykkes. Så må en bare passe på at en teller de riktige aktivitetene slik at det ikke bare blir lavterskelsamlingene som en følger med på. Er det fulle hus på søndagsgudstjenesten, mens bønnemøtene, fellesskapsgruppene eller andre mer krevende aktiviteter er tomme, har man trolig et problem. Det samme er ofte tilfellet hvis det knapt er unge mennesker i kirkens gudstjenestefellesskap. Så må slike tall suppleres med vurderinger av kvalitet, som for eksempel i hvor stor grad budskapet påvirker atferden til medlemmene. Er det noe helliggjørelse å spore?

Indikator

Det er viktig å følge med på den kvantitative utviklingen i kirken fordi vi ikke er helt sikre på hvilke elementer som utgjør god eller sunn ledelse og fordi god ledelse i kirken er avhengig av omgivelsene og derfor ikke bør være lik på alle steder. Å følge med på utviklingen i kirkens aktiviteter blir derfor en viktig indikator på tilstanden i menigheten. Samtidig er en del teologiske forhold viktig å holde fast ved om de bidrar til vekst eller ikke. Uten disse elementene blir ikke kirken en kirke.

Konklusjonen er at det er viktigere å snakke om hva som gjør kirker sunne eller gode enn om at sunnhet skaper vekst. Da blir samtalen meningsfull og vi kan gradvis bli bedre til å forstå hva som fremmer vekst i kirkene våre. Fordi vi aldri vil vite helt hva som gjør forsamlingen god, må vi også følge nøye med på hvordan den utvikler seg og vokser eller minker, slik at vi kan sette inn tiltak der det er nødvendig i den konkrete situasjonen kirken befinner seg i.

Publisert i Dagen 01.11.2016. Jan Inge Jenssen og Sten Sørensen