Kraften i å repetere

«For noen dager siden ble jeg stående utenfor forsamlingslokalet og snakket med en solid kar i 50-åra som hadde vært med på et møte for frivillige ledere. Etter en stund begynner han å snakke om noe han så gjerne ville forandre i kirken. Jeg er pastor i kirken og forsøkte derfor å forklare de valgene lederskapet hadde gjort på dette området, men det nådde ikke igjennom. Jeg ble veldig forundret. Ønskene til denne trofaste karen var helt på tvers av den profilen jeg og lederskapet hadde lagt så mye innsats i å få på plass de siste 15 årene. Er han uenig med meg i den profilen vi har valgt, eller har han rett og slett ikke fått med seg hvilken profil vi ønsket? Kan dere hjelpe meg?».

Dette er en interessant problemstilling som mange pastorer har stilt seg mange ganger. Pastor og gjerne flere ledere i kirken har forsøkt å bygge en profil på kirken. Det kan dreie seg om møteform, musikk, hvordan medarbeidere samarbeider, hvilke grupper i kirken en retter spesiell oppmerksomhet mot, hvilken kultur en ønsker skal sette seg i kirken osv. For enkelhets skyld kaller vi dette for kirkens profil. 

Det må understrekes at det å bygge og bevare en profil ikke betyr at kirken skal konservere sine former og arbeidsmetoder. Villighet til å endre seg slik at en hele tiden er relevant i sitt lokalsamfunn kan og bør være en del av kirkens profil. 

En pastor skrev nettopp at det var altfor slitsomt å bygge kultur i kirken. Han mente det holdt med å dele Ordet og hjelpe mennesker. Problemet med et slikt resonnement er at det uansett utvikles en eller flere kulturer i en kirke. Det er uunngåelig. Spørsmålet er hva som former den og hvordan den blir formet. Blir kulturen formet av tilfeldigheter eller gjennom et bevisst arbeid? 

Klare tanker

En forutsetning for å etablere en profil på en lokal kirke er noen klare tanker om hvor en vil og hvordan en vil arbeide. Det nytter rett og slett ikke å bare ha noen gode intensjoner. Det må være klare tanker som er lett kommuniserbare og som kan skrives ned. Begreper som visjon, misjon, strategi og mål kan være til hjelp i et slikt arbeid. Om man synes slike begreper er fremmedgjørende, så kall det gjerne noe annet, men det må være klare og bevisste tanker som kan formidles. Misjonsbefalingen må stå sentralt i slike tanker. 

Når man vet hvor man vil må man omgjøre det man vil til konkrete planer og handlinger: «Dette er det vi vil gjøre her i vår kirke!» 

Er dette en ny kirke er det relativt enkelt å bestemme seg for hvor en vil og hvordan en skal komme dit, men det er ikke av den grunn mindre viktig. Bruk nødvendig tid til å få klare tanker og få med deg medarbeidere som vil det samme. Er kirken veletablert kan et gunstig tidspunkt for beslutninger om profil være i tilknytning til pastorskifter. Vi tror nye pastorer bør stille noen krav før de går inn i en ansettelse i en kirke. Det er ikke galt å si: «Slik ønsker jeg å arbeide om jeg skal ta jobben i denne kirken». Så får lederskapet svare på om de kan være med på denne veien. Om en kommende pastor ikke gjør dette kan veien til å bygge en profil bli lengre og tyngre, men likevel ikke umulig. Noen ganger kan det være nåværende ledelse som rekrutterer en ny leder for å endre profilen på kirken. Da blir det kritisk hvem kirken velger å satse på. 

Når så tankene om profil er satt, planer er utformet og handlingene igangsatt, er det da mer å gjøre? Svaret er ja. Kanskje det aller vanskeligste gjenstår. 

Som leder kan en når tiden går og det ikke er sterke protester lett falle for fristelsen å tro at alle er enige om hva vi vil og hvordan vi arbeider i denne kirken. Slik er det ikke. Gradvis endres kirken, alderssammensetningen blir enten mer ensidig eller mer mangfoldig, nye og/eller ulike behov kommer til syne, flere føler seg hjemme og flere får meninger om hvordan arbeidet bør være. Noen kan også føle seg forbigått eller dårlig behandlet. Det er derfor nødvendig å hele tiden og på ulike måter klargjøre hvor vi vil og hvordan «vi arbeider her». Om man ikke gjør dette vil krefter som ønsker å endre kirkens profil - slik karen du nevnte - dukke opp. Hvordan kan en unngå at det skjer? Hele svaret på dette spørsmålet har vi ikke, men noe vil vi likevel si. 

Repetere

Når nye kommer til er det viktig at de på en informert måte kan ta stilling til om de ønsker å bli med i en kirke som arbeider slik denne kirken gjør. Et samtykke i starten gjør at det skal mer til før man artikulerer et ønske om en annen profil. For å bevare kirkens profil så er det ikke tilstrekkelig å forklare det når profilen etableres, det er nødvendig, men heller ikke tilstrekkelig å ha riktige arbeidsformer, en må i tillegg hele tiden gjenta hvordan en arbeider i denne kirken. Jevnlige antydninger er heller ikke nok. En må på en kraftfull og tydelig måte kontinuerlig begrunne og klargjøre hvordan kirkens profil er og skal være. 

Når kirker har eksistert en stund blir de altfor ofte innadvendte, og fokus blir på hvordan «vi har det» snarere enn å nå ut med evangeliet slik misjonsbefalingen krever. Lederskapet i kirken børe kontinuerlig bidra til å unngå en slik utvikling. Da er det viktig å stadig begrunne og repetere behovet for å nå nye og integrere dem i kirkefelleskapet slik at disippelskapet kan utvikles. 

Publisert i Dagen 27.06.2017: Jan Inge Jenssen og Sten Sørensen