Ja til Jesus, nei til kirken
«Jeg har mange ganger tenkt over spørsmålet om menigheten er Kristi kropp? Dersom det er tilfelle får det vel store konsekvenser for oss kristne? »
I Det nye testamente brukes flere bilder på kirken. Et av disse bildene er kirken som en kropp. Blant annet bruker Paulus begrepet Kristi kropp når han skriver om nådegaver i 1. Kor 12. I vers 27 sier Paulus rett ut: «Dere er Kristi kropp, og hver av dere et lem på Ham.»
I dette kapittelet brukes kroppen for å vise den gjensidige avhengigheten det er mellom Kristus som hodet og kirken som kropp. Det er Han som skal lede kirken, og så skal kirken gjøre det Han vil her på jorda. En kropp kan ikke utføre noe som helst uten hodet. Samtidig så er hode avhengig av en kropp som gjør det hodet vil. Kristus og kirken er altså gjensidig avhengig av hverandre. Vi skal gjøre Hans gjerninger på jorda.
Hode og kropp
Det er hode som styrer, men kroppen som aktiveres og gjør jobben. At kirken er Kristi kropp betyr at vi skal sette Hans vilje ut i livet. Vi skal sette Jesus i bevegelse i en verden som trenger Jesu nåde. Vi skal med andre ord ikke være passive, men aktive budbringere over alt hvor vi befinner oss. Vi må høre nøye etter hva Han vil og så gjøre det.
Dette er viktig for den enkelte kristne fordi han eller hun ikke kan være passive, men aktive kristne som gjør det Kristus vil. Det betyr at kirken må være framover lent og legge til rette for at Kristi kropp er i bevegelse.
At kirken er Kristi kropp betyr også at det er en oppgave for alle. Paulus skriver dette på en nesten overtydelig måte. I vers 18 i det kapittelet vi refererte ovenfor sier Paulus: «Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på kroppen slik Han ville det». I vers 21 tilføyer han at «Øyet kan ikke si til hånden: Jeg trenger deg ikke». Det er altså bruk for alle. Derfor må vi som ledere tilstrebe å hjelpe folk inn i deres ulike tjenester.
At kirken er Kristi kropp betyr dessuten at alle er like viktige. Paulus skriver i vers 22: «Tvert imot! De delene av kroppen som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige. Vi må som lemmer på kroppen eller som lederskap i kirken aldri se ned på noen av medlemmene i kirken. De er nødvendige og ofte viktigere enn det tilsynelatende kan se ut som. Det gjelder å lede den enkelte inn i oppgaver som passer deres utrustning av naturlige talenter og nådegaver.
Avhengige
Det er ikke bare bruk for alle, vi er også avhengige av hverandre. En kropp fungerer ikke like godt om noen lemmer er ute av funksjon. Vi må som enkeltkirker derfor samarbeide tett med hverandre for å gjør de oppgavene Gud har satt oss til. På de fleste steder er det også flere lokale kirker som utgjøre en større enhet. De ulike kirkene må også fungere sammen på en god måte. Vi må anerkjenne hverandre, samarbeide der det fremmer Guds rike, og vi må omtale hverandre på en god måte. Det betyr ikke at vi skal være tause når vi ser at vår egen kirke eller nabokirken bryter med Guds vilje på viktige områder.
At vi er en kropp betyr også at vi skal vise omsorg for hverandre. «For om ett lem lider, lider alle de andre med» (v26). En viktig del av å være med i en kirke er altså å vise omsorg med dem som har det vanskelig. Ledere må legge til rette for at de med spesielle utfordringer i kirken får hjelp og blir vist omsorg. Det handler om at vi som lemmer bryr oss om hverandre, og det handler om at vi bygger gode systemer for å ta oss av de som har det vanskelig. Smågrupper, diakonale tjenester, undervisning osv. er nødvendig om man vil være til hjelp.
Ikke valgfritt
At kirken er Kristi kropp betyr videre at deltakelse i kirken ikke er valgfritt. Når vi blir Guds barn er det en selvfølge at vi blir en aktiv del av Kristi kropp. Det er en selvmotsigelse å si ja til Jesus og nei til kirken. Hode og kropp hører sammen og som Guds barn er det helt nødvendig å koples til kroppen Hans på jorda. Om vi frikopler oss fra kroppen eller velger en uforpliktende kopling til menigheten, vil det være vanskelig å få tjenestegjort på en måte som er etter Guds vilje. At vi er Kristi kropp betyr at vi er forskjellige og har mange forskjellige oppgaver. Kirken består altså ikke bare av noen bestemte typer, men av et mangfold av talenter og nådegaver. Det er en enorm rikdom å få være en del av en slik kirke og bidra til å lede et slikt mangfold!