Hva er den største fare?

Hva er etter deres mening den største faren som truer vekst i kirken?

Frelsesarmeens grunnlegger William Booth som ble født i 1829 fikk et lignende spørsmål. Han svarte slik: «Den største fare anser jeg å være forkynnelsen av religion uten Den Hellige Ånd, kristendom uten Kristus, tilgivelse uten botferdighet, frelse uten gjenfødelse, politikk uten Gud og himmel uten helvete. » (Kilde: H. A. Tandberg: 50 års korstog, Oslo 1937, side 255-56). Vi tror at dette også er den største faren for forkynnelse og vekst i kirkene i dag.

Religion uten Den Hellige Ånd

Den Hellige Ånds oppgave er ifølge Jesus å overbevise om synd, om rettferdighet og om dom. Den Hellige Ånd skal veilede menneskene til hele sannheten.

En kirke er avhengig av at Den Hellige Ånd virker. Ellers vil den dø.

Kristendom uten Kristus

En kristendom uten behov for tilgivelse for synd og omvendelse blir raskt en tro uten behov for Jesus som frelser. Gode og pliktoppfyllende mennesker trenger vel ikke frelse? Man gjør jo så godt man kan. En slik holdning fører lett til at mennesker egentlig ikke trenger nåde og omvendelse fra synd, og de vil da heller ikke får oppleve det nye livet Jesus gir! Bibelen sier: «Og det er heller ikke frelse i noen annen, for det er ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.» (Apg 4, 12). Forkynnelse i kirken må være preget av det.

Tilgivelse uten botferdighet

En forkynnelse av «tilgivelse uten botferdighet», dvs. uten anger og sorg, innebærer bl.a. at alvoret i synden ikke er forstått. Resultatet blir ofte at man kan fortsette å leve som om ingen ting har hendt.

Nåden er ikke billig. Vi opplever Guds grenseløse nåde fordi Jesus gav sitt liv for oss. Nåden kostet Jesus alt. Derfor finnes det tilgivelse for all synd! Det er Bibelens klare budskap. «Der hvor synden er stor, er nåden enda større» (Rom 5;20). Skal vi motta denne nåden, forutsettes det at vi har bekjent vår synd. Bekjent synd er tilgitt synd! Da blir man takknemlig over at det gale er tilgitt og at det skjer en naturlig forandring i livet.

Frelse uten gjenfødelse

Heldigvis er det ingen mennesker som skal avgjøre hvem som er frelst eller ikke. Det vet bare Gud. Den dagen vi kommer til Himmelen, vil vi nok bli positivt overrasket over å se mennesker som vi ikke trodde skulle være der. Kanskje blir vi også overrasket over dem som ikke er der? Det er Jesus som frelser, og det er bare Gud som vet hvem som er innskrevet i Livets bok!

Politikk uten Gud

Vi tror at forkynnelsen i liten grad skal dreie seg om den løpende politiske diskusjonen. Kirkene kan samtidig ikke tie når viktige verdier står på spill. I Norge har vi vært heldige å ha hatt politikere som har vist respekt for «det hellige». Bibelen var en viktig kilde i arbeidet med Grunnloven. De senere tiårene har dette endret seg radikalt.

Når Gud forsvinner fra politikken, eller når Gud tilpasses samtidens verdier og ufarliggjøres, bør forkynnere i våre kirker si ifra. Bibelen og Gud har noe å si om sult og nød, abort, ekteskap, sex, familie, forvaltning av skaperverket, mv. Kirken må i sitt møte med samfunnet ikke være engstelig for å stå for bibelske verdier på disse områdene. Samtidig må den være forsiktig med å ta stilling i konkrete politiske spørsmål hvor det ikke er en entydig sammenheng mellom verdier og løsninger. Dessuten må slike saker aldri overskygge kirkens primære oppgave med å forkynne evangeliet og skape disipler.

Himmel uten helvete

Det er viktig at vi er opptatt av livet her. Vi skal ikke være livsfjerne og uansvarlige, men nærværende. Den enkeltes utfordringer på jorda skal vi ta på alvor og vi skal arbeide for å lindre nød. Like fullt er livet her på jorden kort, svært kort, og deretter venter en evighet som ingen ende tar.

Det er fristende å presentere en snill og ufarlig Gud som vil alle vel. Men Gud er også hellig. Menneskene er skapt av Gud med den hensikt å leve i fellesskap med Ham. Bibelen sier at livet har to utganger. Det finnes en himmel, men også en fortapelse.

Vi mener William Booths svar på spørsmålet er like aktuell i dag. Dette er en viktig utfordring for oss alle!

Publisert i Dagen 18.10.2016. Jan Inge Jenssen og Sten Sørensen