Flerstedsmenigheter

Det vokser fram kirker som er lokalisert på mange steder, men med samme lederskap. Er det sunt? Medfører det ikke store utfordringer?

Ja, flerstedsmenigheter vokser fram over hele kloden og noen av dem er blant de største kirkene i verden. De er ganske forskjellig, men felles for dem er at de har en felles ledelse.

LITT OM BEGREPET

Mange frikirker inngår i mer eller mindre rigide kirkesamfunnsstrukturer. Det er normalt ikke en flerstedsmenighet.

Dessuten er mange kirker med i såkalte nettverk. Det er heller ikke flerstedmenigheter fordi kirkene er styrt av lokale ledere. I nettverkene er man med for å få inspirasjon eller for å lære av hverandre.

Flerstedkirker fordrer at det finnes en felles ledelse for kirken og at de lokale kirkene, lokasjonene eller campusene rapporterer til og er ansvarlig overfor den felles ledelsen som kirken har etablert.

HVORFOR

Hvorfor oppstår slike kirker? Ofte springer flerstedskirker ut av at en leder (apostellignende type) har bygd en stor og voksende lokalmenighet på et sted. Slike ledere tiltrekker seg ofte flere gode ledertalenter som er trygge, og som ikke er engstelige for å inngå i et lederteam, selv om de selv og uten andres støtte kunne bygd opp en helt ny kirke. Det er attraktivt å jobbe sammen med gode ledere - også om en selv er dyktig.

Gradvis oppstår det et ønske i et slikt lederteam om å ekspandere til andre steder. Da er det naturlig - og det gir trolig noen fordeler - å stå sammen også når en planter nye kirker. Samtidig er det også forbundet med noen utfordringer.

UTFORDRINGER

Der er i seg selv ikke enkelt å lede en kirke med mange avdelinger, mellomledere og frivillige. Det spriker fort, og det oppstår ofte uenighet. Vi har skrevet en rekke artikler om disse utfordringene og skal ikke drøfte dem her. På mange måter økes disse utfordringene når man ikke en gang er på ett sted.

Hvordan skal man utvikle en enhetlig kultur? Hvordan passer hovedkirkens organisasjonsstruktur i en ny kontekst? Hvordan er viljen blant nye mellomledere og frivillige i den nye lokasjonen til å la seg lede av lokasjonslederen og av hovedlederen som befinner seg på et annet sted og som de kanskje ikke kjenner? Hvordan skape enhet?

Vi har også foreløpig lite erfaring med hva som skjer når gründer og nåværende toppleder skiftes. Vil en klare å holde enheten sammen og samtidig fortsette en god utvikling? Dessuten kan en spørre seg om begrenset frihet på de ulike lokasjonene kan virke dempende på kreativitet og initiativ.

FORDELER

Fordelene med å være en del av en flerstedsmenighet er blant annet knyttet til at man bygger på noe som allerede er kjent og i framgang. Det kan gi en pangstart. Dessuten er man i en lederskapsstruktur som allerede har vist seg å fungere godt. Videre så kan man ta ut noen synergier. Flere funksjoner kan for eksempel ivaretas av én av enhetene.

Den sentrale enheten kan holde orden på økonomiforvaltningen, HMS-systemene, utforme underlaget for all sang og musikk, utforme og gjennomføre opplegg for ledertrening, sikre gode strategiprosesser, ha en velutviklet lærefunksjon og så videre.

NOEN RÅD

Om flerstedskirker skal lykkes er det viktig at en klarer å kombinere en styringsform og en lederstil som binder enheten sammen, samtidig som en skaper et «rom» eller frihet i lokasjonene slik at det lokale initiativet ikke kveles.

Om en skal lykkes må en klare å skape et sentrum - en hovedkirke - som kan utføre en del fellesoppgaver som gir reell avlastning i lokasjonenes arbeid og som hjelper lederne i deres utvikling av medarbeidere og kirke. Vi har nevnt noen slike eksempler ovenfor.

Det er også viktig at vanlige metoder for sammenbinding av enheter eller koordinering (som planleggingssystemer, instruksjon, organisasjonsstruktur og lignende) i sterkere grad enn normalt suppleres med at visjoner og mål blir tydelige og at kommunikasjonen av disse blir planmessig og hyppig.

Sentralt i enhver kirkes arbeid er forkynnelsen. Den er en viktig bidragsyter til retning og utvikling. Vi anbefaler i det minste at det utvikles felles prekentemaer for alle lokasjonene. Dessuten tror vi det er viktig at hovedleder jevnlig besøker og preker på de ulike lokasjonene. Det virker sammenbindende.

Dagen. Publisert på trykk 07.05.2019.

Jan Inge Jenssen og Støn Sørensen