En framoverlent leder

«Det kommer så mange forslag og ideer fra kirkens medarbeidere. Det tar pusten fra meg og jeg føler at jeg ikke klarer å følge opp alle forslagene. Hilsen en sliten menighetsleder.»

Det er fullt mulig at du er i en situasjon hvor forslagene rett og slett er for mange, men det kan også være at du har en passiv og reaktiv holdning til det som skjer i kirken.

Når det skjer noe i en menighet som oppleves vanskelig, så skaper det gjerne sterke følelser. Det er mange grunner til dette. Vi har gjerne store forventninger til at det skal oppleves godt å være i kirken. Dessuten er det kanskje liten avstand mellom tros- og følelseslivet vårt. For høyt tempo eller en følelse av å ikke strekke til gjør ekstra vondt når det skjer i kirken. Dette forstår vi!

Du er på mange måter i en heldig situasjon. Du har aktive medarbeidere som ønsker å få til noe. I mange kirker er den store utfordringen at man er fornøyde. Lederen ønsker forandring, men vedkommende får ikke respons i forsamlingen. Du har i alle fall engasjerte medarbeidere. Du er samtidig kommet «bakpå» og opptrer reaktivt. Da skapes raskt den følelsen du har. Spørsmålet er hva du kan gjøre med det.

«Time-out»

For all del, hvis du virkelig er sliten kan eneste løsningen være en «time-out». Her tar vi utgangspunkt i at du kan, og vil gjøre noe med det. Det er neppe bare én endring som er nødvendig og valget av tiltak avhenger av situasjonen. Vi vil derfor først og fremst stille deg noen spørsmål. 

Gode begrunnelser

Har du ei ledergruppe som møtes jevnlig? Ei slik gruppe kan hjelpe deg til å begrunne og prioritere tiltak som skal gjennomføres og hvilke som bør droppes. Gode begrunnelser for å sette i gang nye tiltak og for å avise forslag er alltid viktig. Ei god ledergruppe kan også dele på arbeidsbyrdene og de kan hjelpe deg med å finne fram til medarbeidere som arbeidsoppgaver kan delegeres til så ikke alt faller på deg. Hvis du slipper de viktigste lederne litt inn på deg, vil de se når belastningen for deg er for stor. Da vil de både kunne hjelpe deg til å ikke få skyldfølelse når du ikke orker mer, og de vil si ifra til omgivelsene at du er nødt til å foreta strenge prioriteringer.

Har kirken en visjon, noen mål og en strategi? 

Visjon og mål som er kjent og akseptert i forsamlingen kan begrense tilfanget av ideer som ligger utenfor området kirken skal satse, og det kan hjelpe medarbeidere til å komme med forslag som underbygger de valgene som kirken har gjort. Det kan bidra til at forslagene blir lettere å håndtere. Dessuten, kan overordnede mål og en valgt strategi gjøre det lettere å la medarbeiderne selv ta ansvar for å gjennomføre sine ideer. De blir tryggere på at det de tenker på er noe kirken ønsker, og fordi du og andre menighetsledere lettere kan delegere ansvar fordi medarbeiderne vet mer om hva de bør gjøre.

Policy for forslag

Har kirken en policy for hvordan medarbeidere på ulike nivåer skal fremme og eventuelt gjennomføre nye forslag? En del kirker får mange forslag på tiltak som medlemmer ønsker å sette i gang. Noen kirker har innført en fast praksis for hvordan slike forslag skal håndteres. Ei fast ordning med at en alltid drøfter ideene med avdelingslederen sin først og at vedkommende viderebringer den til pastor og ledergruppe kan være en fordel, i alle fall i litt større kirker.

Dersom menighetsledelsen lar en medarbeider sette i gang et arbeid i kirken så bør medarbeideren vite at han eller hun må ta ansvar for arbeidet. Vedkommende må også påregne at tiltaket kan bli lagt ned om han eller hun selv ikke kan ta den videre. Det er dessuten viktig at arbeid som er særdeles viktige for kirken ikke kan igangsettes før det er såpass godt forankret i ledelsen at arbeidet ikke vil bli ei «døgnflue».

Når sentrale ledere selv setter i gang nytt arbeid i kirken, må en alltid tenke at andre skal overta. Om en ikke får overlevert nye tjenester så vil ledelsen raskt bli en flaskehals i menighetsarbeidet og vekstkraften vil undergraves.

Selv om det av og til kan føles truende og tungt er tempo viktig i menighetsarbeidet. Selvsagt er det viktig å prioritere godt slik at en arbeider med de sakene som bidrar mest til ønsket resultat. Gode strategiprosesser hjelper en til å gjøre slike valg. Samtidig er det viktig å holde fart i virksomheten. Så langt det er mulig bør kirken og spesielt dens ledere unngå å havne i en situasjon hvor hverdagen preges av reaktive handlinger og «brannslukning». Det er viktig å komme over i et mer proaktivt spor. Da får en bedre retning, en får arbeide mer med de sakene som er viktigst og sjansen blir større for at en kommer i en situasjon hvor en opplever å padle med strømmen. Tempoet blir høyt, men det er likevel langt lettere enn når en kjemper seg oppover mot strømmen. Samtidig kan en også i slike situasjoner bli sliten. Det er derfor alltid nødvendig å få en god balanse mellom arbeid og fritid.

Publisert i Dagen 08.12.2015: Jan Inge Jenssen og Sten Sørensen