Den relevante menighet

«Mange snakker om at menigheten må være relevant for moderne mennesker. Jeg synes det er vanskelig, og det kan være problematisk. Hva tenker dere om dette temaet?»

Vi mener det er viktig at menigheter er relevante. Paulus viser f.eks. i sin tale på Areopagos (Apg 17) at han virkelig tar samtiden på alvor og at han strekker seg langt for å møte athenerne der de er. Hans berømte utsagn «For alle er jeg blitt alt, for på alle mulige måter å frelse noen» (1. Kor 9.22) bærer også i seg en enorm vilje til å møte mennesker der de er.

Samtidig er Paulus opptatt av at Guds ord ikke skal tilpasses samtiden. Paulus understreker betydningen av læren når han skriver om å «stå fast» (f.eks. 1. Tess. 21.15), om ikke «å trekke fra» eller «legge til Guds ord» (Åp 22:18).

Innholdet

Et viktig spørsmål blir derfor hvordan man kan være relevant uten at innholdet i troen forvitrer. Som vist ovenfor var Paulus både relevant og tro mot Ordet.

Å være relevant er et stort tema, og det er ikke mulig for oss å si noe om alt dette begrepet innebærer. I de mange diskusjoner om tema har spørsmål om musikk, forkynnelse om temaer som er kontroversielle i samfunnet som Israel, samboerskap, homofilt samliv, bruk av åpenbaringsgaver som tungetale i offentlige samlinger, vært hyppig diskutert. Spørsmålet ditt dreier seg kanskje om hvordan en håndterer disse og lignende spørsmål.

Det finnes neppe ett riktig svar. Relevansbegrepet innebærer i seg selv at en skal tilpasse det en ønsker å formidle til mottakerne.

Form og innhold

Selv om ikke form og innhold er helt uavhengig av hverandre er nok koplingen løsere enn mange tradisjonsbundne menigheter er villig til å ta innover seg. De sentrale elementene i den kristne tro kan formidles i mange ulike former. Om man vil nå mange eller bestemte grupper, kan f.eks. tilpasning av musikkform være et viktig virkemiddel. Musikk som gjenkjennes er utvilsom en vei inn til menneskers hjerter. Også når det gjelder andre sidere ved form enn musikk vil tilpasning til samtid og situasjon ofte være viktig. Det er «broer» som bidrar til å skape oppmerksomhet.

Når det gjelder kontroversielle temaer er svarene kanskje ikke like enkle. Vi er blant dem som mener at åpenbaringsgaver skal ha en sentral plass i kirkens arbeid. De er av sin natur relevante fordi de er rettet mot den situasjonen mennesker og menighet befinner seg i. Dessuten skal gavene være til oppbyggelse (1. Kor 14,26). Bønn for syke, tungetale, profetier, kunnskaps ord eller hva det nå måtte være, er slik vi forstår NT så viktig at det må være en del av det normale menighetslivet. Samtidig er det viktig å understreke at formen som har preget bruken av disse gavene har variert en god del over tid. Vi tror det er gode bibelske og kontekstbegrunnede argumenter for at det bør være en viss orden i hvordan disse gavene praktiseres.

Gavene

Noen mener praktisering av denne type gaver ikke bør skje i store offentlige samlinger fordi det kan føre til at mennesker som ikke er vant til slike gaver kan blokkere for evangeliet. Færre og færre tenker slik, men vi nevner det likevel. Gavene er som nevnt relevante og de retter seg oftest mot behov som mennesker har og situasjonen mennesker befinner seg i. Dessuten kan det å lukke inn praktiseringen av slike gaver i interne menighetssamlinger lett føre til tanken om at noe må skjules. Praktisering av åpenbaringsgaver i møtene må ordnes. Det gjøres i alle menigheter uansett hvor mye en tillater av disses gavene. Løsningen kan og bør variere, men det bør altså være en viss orden og det er ofte klokt å forklare hva som skjer. Dessuten bør en i dette arbeidet alltid tenke gjennom hvordan praktiseringen påvirker kirkefremmedes opplevelse av situasjonen. Tanken om at «de søkende» skal få en opplevelse som fører dem nærmere tro er en hovedsak for menigheters arbeid!

Det vanskelige

Så til kontroversielle tema. Skal vi droppe å si noe om disse for at ikke mennesker skal bli støtt bort fra den kristne tro? Paulus tok i alle fall sjansen på å si ifra også når temaene var vanskelige og kontroversielle. De bibelske personene var gjennomgående tydelige om hva de sto for. Samtidig er noen av disse temaene utfordrende fordi de bryter med samtidens tenkemåter og fordi det kan synes som om mange mennesker først og fremst tenker på kristentroa som et sett med gammeldagse meninger.

I diskusjonen om disse temaene hevdes det gjerne at når mennesker kommer til tro vil Guds ord og Den Hellige Ånd vise dem hva som er rett og galt. Det er nok noe sant i det, men veiledning er nødvendig. Mange tekster i NT viser slik veiledning i praksis. Det er også viktige at lederne vet hvor de selv og menigheten står i de ulike spørsmålene. Om man ikke snakker om kontroversielle temaer vil trolig samfunnets verdier i viktige spørsmål over tid ta over og lede menigheten i feil retning! Dessuten vil behovet for å bekjenne synd og få tilgivelse kunne viskes ut. Det er alvorlig.

Respekt

Det er altså nødvendig å snakke om de vanskelige og kontroversielle temaene hvor menighet og holdningene i samfunnet er ulike. Spørsmålet er etter vårt skjønn derfor først og fremst knyttet til hvordan en snakker om disse temaene.

Det er viktig at en snakker på en respektfull måte overfor mennesker med en annen tro og levemåte, og at en så langt som mulig ikke skygger for evangeliet om Guds nåde. Dessuten er det viktig at en snakker på en måte som mennesker i dag forstår. En god del av vår kommunikasjon oppfattes av omgivelsene som dårlig begrunnet og antikvert. Om man vil formidle verdier må en kommunisere slik at mennesker av i dag forstår. En viktig bibelsk grunnholdning som bør prege oss er «å være sannheten tro i kjærlighet». Vi tror rekkefølgen ikke er tilfeldig: «Nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.» Joh 1,17. Nåden må alltid komme først, dernest sannheten!

Publisert i Dagen 16.06.2015: Jan Inge Jenssen og Sten Sørensen