Relevant menighet i et pluralistisk samfunn

«Det sies at kirken må følge med i tiden. Vi må være relevante. Utfordringen min som leder i en kirke er at vi må forholde oss til så mange ulike kulturer. Hva gjør vi med det?»

Evangelisering er ikke bare en aktivitet, men en del av selve kristentroa og kirkene vi er satt til å bygge. Om budskapet skal føre til omvendelser må vi arbeide på en måte som er relevant og blir forstått. Vi må arbeidet i kulturen (e) vi er en del av. Utfordringen vår er å forstå kulturen og arbeide i den på en riktig måte.

Kan bli upopulære

Det er ikke enkelt for en kirke å leve og arbeide i kulturen. Det er forbundet med mange utfordringer. Forstår vi kulturen vi lever i? I hvilken grad skal vi tilpasse oss kulturen? Andreas Hegertun skriver i en lesverdig artikkel (Dagen.no, 19.03.17) at vi hverken må være drevet av frykt for den konteksten vi er satt til å arbeide i eller frykt for å bli upopulær på områder hvor bibelen fordrer at vi står for noe annet enn verdiene som preger samtidskulturen. Når man skal gjøre dette rådet om til praktisk handling er det mange vanskelige avveininger som må gjøres.

Så lever vi som du sier ikke i én kultur, men flere ulike kulturer. Vi lever i en tid hvor felleselementene i det norske samfunnets kultur blir færre og hvor ulike kulturer eller subkulturer lever side om side. Vi beveger oss i en mer pluralistisk retning. Hva gjør vi da? Kan vi som lokale kirker arbeide i flere kulturelle segmenter samtidig. Før og nå

I mye av litteraturen om kirke og kultur stykkes kulturen opp etter en enkel tidsakse. Vi snakker gjerne om hvordan det var før og om hvordan det er nå. Det hevdes f.eks. at vi har beveget oss fra det moderne, via det senmoderne til det postmoderne. Sannheten er vel at vi er i bevegelse og at ulike grupper av mennesker er preget av disse strømningene med ulik styrke. I andre deler av denne litteraturen skilles det mellom kulturer basert på alder og dels familiesituasjon. Vi snakker f.eks. om ungdomskulturen, om singlekulturen osv. Etter hvert har vi også begynt å skille mellom kulturer som ulike etnisiteter bosatt i Norge bringer med seg. Utfordringen er altså at vi må forholde oss til mange ulike kulturer eller kulturelle grupper. Det er utfordrende. Bekjempe frykt Er det så mulig å gi noen råd om hvordan en skal forholde seg til ulike kulturer. Vi gjør et forsøk!

Det er altså viktig å ikke møte omgivelsen med «frykt for verden» eller for å bli upopulære. Vi må være relevant om vi skal nå mennesker med evangeliet. Samtidig må vi ikke i vår iver etter å nå mennesker vike på de områdene hvor Bibelen er klar. Da mister evangeliet sin kraft. En kirke har alltid begrenset med menneskelige ressurser. Vi kan derfor ikke møte alle grupper av mennesker like godt. Det er ikke ukristelig å fokusere eller spesialisere seg en del. Man kan f.eks. velge å fokusere på ei eller noen få grupper. I mange nyplantinger skjer dette uten at en tenker så nøye igjennom det. Noen nyplantinger er særlig effektive i å nå og integrere unge mennesker og noen er spesielt gode til å nå barnefamilier. Noen kirker er spesielt gode til å nå bestemte deler av innvandrermiljøet. Det er ikke feil om man fokuserer fordi en har begrensede menneskelige ressurser bare en samtidig er åpen for alle. Når en fokuserer vil behovet for ulike metoder og uttrykksformer være noe smalere enn når en arbeider med mange grupper preget av ulike kulturtrekk.

Ungdommelig Når kirker vokser vil og bør den etter hvert inkludere flere grupper blant annet fordi mange av medlemmene blir eldre og skifter familiesituasjon. Da får en normalt flere ressurser, og det muliggjør en større bredde i tilbud, metoder og uttrykksformer. Om man skal lykkes når bredden økes, tror vi det er svært viktig at en arbeider på ulike måter med å hjelpe ledere og medarbeidere til å kunne leve i felleskap med større kulturelle ulikheter. Det er en viktig del av helliggjørelsen. I dette arbeidet må en ha minst forventninger om tilpasning blant unge og umodne. Det er trolig ofte denne kategorien som ligner mest på menneskene utenfor kirken som det er lettest å nå. En bør derfor utvikle en relativt ungdommelig profil på kirkens fellesarbeid, samtidig som vi bygger noen mer spesialiserte tjenester rettet mot ulike andre grupper i kirken - for eksempel barn og eldre. Det er en fristelse for mange å holde på sitt kulturelle særpreg. Vi trives best når tilbud og former er slik de var. Over tid vil vi da fjerne oss mer og mer fra kulturen (e) menneskene vi skal nå med evangeliet lever i. Det bør derfor ikke være et alternativ å konservere egen kultur. Vi må lære menneskene rundt oss å kjenne om vi skal være troverdige kirker.

Publisert i Dagen 04.04.2017: Jan Inge Jenssen og Sten Sørensen