Om å fullføre tjenesten

«I arbeidslivet blir man bedt om å være i jobb så lenge som mulig. De eldre blir sett på som en ressurs. Hvorfor er det så få pastorer som er over 67 år?»

Det er ikke mange pastorer som står i tjenesten etter fulgte 67 år. Faktisk begynner noen å trapper ned før de blir 67 år. Det er egentlig trist da eldre pastorer sitter inne med stor kompetanse og erfaring. Grunnene er nok mange til denne utviklingen. 

Sett fra pastorene i 60-årene sin synsvinkel opplever man at tidene har forandret seg. Den teknologiske utvikling har nådd kirkene. Det skjer mer og mer på de elektroniske plattformene. Man jobber i team. Møteformene og stilen i menigheten er endret. Det er med andre ord mye nytt. Forandring er som oftest krevende. Når man da nærmer seg pensjonistalderen, velger mange å trappe ned. 

Mer følsom 

Etter hvert som alderen kommer krypende, ser man på seg selv at man er ikke den samme som for 20 år siden. Kroppen eldes sakte. Man blir mer følsom for kritikk, og tankelivet kan ta stor plass. Opp gjennom årene har man stått i all slags vær, men de dårlige dagene slår sterkere inn enn da man var yngre - og de gjør noe med en. Det er lett å konkludere med at man holder ikke mål lenger. Da kan faktisk pensjonsalderen komme som en befrielse. 

Dyktig og relevant

Fra menighetens synspunkt ønsker man en mest mulig effektiv, relevant og dyktig pastor. Opplever man at pastoren «begynner å bli gammel», kan bevisste eller ubevisst signaler sendes ut, som også gjør situasjonen krevende for begge parter. Vi skal ikke her komme inn på Arbeidsmiljøloven og de ansattes rettigheter, men bare peke på hvordan den praktiske situasjonen kan være. 

I vårt svar vil vi slå et slag om å fullføre tjenesten. Kirken trenger ledere i alle aldre. Det er bibelsk å bruke godt voksnes tjenestegaver. Der blir personer som fullfører sin tjeneste sett på som gode forbilder. 

Hva gjør jeg?

Om man skal fullføre, er det viktig å se sine svakheter. Det er som nevnt ofte det enkleste for aldrende ledere. Det er samtidig viktig at en i den prosessen ikke trekker seg unna og bare gjør det en føler en mestrer. Det kan lett ende i «at alt var bedre før» og at «jeg får bruke kreftene på de som er like gamle som meg og forstår meg». Vi vil oppfordre deg til livslang læring. Det nye er ikke alltid så vanskelig å lære. Du har læringsevne! 

Alt du har vært igjennom gjør at du trolig lærer raskere enn de yngre. Du får evner til å sortere bort all støy og kjapt se poengene som er viktige. Vær sammen med yngre, les bøker og artikler som de yngre snakker om. Du vil ta det raskt. Mye av dette ligner på det du var opptatt av når du var yngre, bare med nye ord. La dessuten yngre krefter få utfolde seg. Du har kompetanse der de ikke har. Om du er «på» vil du alltid ha noe viktig å gjøre. Når store løft skal gjøres, når risikofylte endringer skal gjennomføres så har du gjort det før. I stedet for å være bremsen er du den kompetente som kan gi veiledning og trygghet. Du kan snakke med motstandere av endring - bedre enn 25-åringen - du har vært i «banken» før, du kan fortelle om de endringene som du gjennomførte for 30 år siden. Bruk den erfaringen og kompetansen med frimodighet. 

Fullfør

Å begynne en tjeneste som ung er flott. Å stå i tjenesten gjennom et helt liv og fullføre med løftet hode, er enda større. Da har man vist trofasthet og lojalitet til Gud og menigheten. Det optimale må være unge og eldre medarbeidere som står sammen i tjenesten. Der de unges frimodighet og dristighet blir verdsatt og de eldres veiledning og råd blir bidrag til sunnhet og vekst. 

De eldre har erfaring. Gjennom et langt liv har en erfart Guds trofasthet og nåde. Man kan si til de unge at dette går nok bra fordi Gud vil aldri svikte sine løfter. Og skulle ting gå litt annerledes, kan man si at verden går ikke under av den grunn. Man har skaffet seg erfaring. 

I Norge snakkes det om å stå lenger i arbeidslivet enn tidligere tider. Den yrkesaktive alderen er flyttet fra 67 år til 70 år. Snart blir den 75 år. Erkjennelsen er at Norge trenger arbeidskraften og erfaringen til de spreke pensjonistene som stadig blir eldre. Vi hilser denne trenden velkommen også i Kristen-Norge.