Når forbildene faller
«Jeg må innrømme at jeg har sett opp til flere forkynnere og nesten forgudet dem. Nå har noen av dem gjort valg som frustrerer meg og som gjør meg trist. Hvordan kan jeg komme videre slik at dette ikke får for stor plass i livet mitt? »
Takk for spørsmålet! Det er nok mange som har det som deg. Vi syns også ting som har skjedd med noen predikanter den senere tiden er trist. Derfor forstår vi din frustrasjon.Samtidig er det viktig å understreke at predikanters uforståelige valg eller handlinger ikke er av ny dato. Det er en del av menneskehetens fall og historie. Vi har mange eksempler i Bibelen på personer som gjorde svært underlige og syndige handlinger. Både Moses og David er eksempler på dette.
Les Paulus
Paulus har en god veiledning hvordan vi skal forholde oss til predikanter: «For når noen sier: «Jeg hører til Paulus,» og en annen: Jeg hører til Apollos,» er dere ikke da kjødelige og lever på menneskelig vis? Hvem er da Paulus, og hvem er Apollos? Er vi ikke tjenere som dere kom til tro ved, og det ettersom Herren ga hver enkelt? Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst. » 1. Kor 3, 4 - 6.
Fra 1980-tallet, da Trosbevegelsen kom til Norge, ble det en veldig fokusering på pastorer. I disse menighetene som fikk en autoritær ledermodell med pastoren øverst - som var innsatt av Gud - og som dermed fikk stor innflytelse og makt, lå en form for menneskedyrking, eller pastordyrking, svært nær. Det ble noen steder et usunt miljø og fokus! Vi ønsker pastorer som får mulighet til å lede, men som forholder seg til et styre/eldsteråd og som leder gjennom team og sunne samarbeidsrelasjoner og prosesser. Det finnes nok av eksempler på menigheter hvor pastoren blir stressede løpegutter for styre/eldsteråd eller alles forventninger. Det medfører andre problemer som kan være like alvorlige som en autoritær lederstil på avveie.
Endret ledermodell
La det også understrekes; ikke alle pastorer ønsket den posisjon Trosbevegelsen gav dem, og de ledet på en sunn, inkluderende og god måte innenfor denne menighetsmodellen. Nå har de fleste av disse menighetene endret noe på lederstrukturen, og flere av dem er blitt en del av Pinsebevegelsen.
Det gjør alltid vondt når forbilder faller. Særlig ondt blir det når forbilder som en har satt ekstra høyt - faller. I Trosbevegelsens struktur lå denne faren ekstra nær.
Forståelse av ansvar
Vi forstår godt at frustrasjonen blir stor når en så sterk og opphøyd leder som for eksempel Ulf Ekman gjør sitt valg og blir katolikk. Mange har opplevd det som et svik. Når en markant leder forlater de mange han har samlet og ledet, viser det, etter vår mening, en klar brist i forståelse av ansvaret vedkommende pådrar seg når han bygger og leder en slik menighet og tilhengerskare. Det er ikke et tradisjonelt moralsk fall, men en handling som må oppleves ydmykende og dramatisk for den sammenheng han ledet.
Ur-syndene
De fleste fall går på sex, penger eller hovmod. Dette er jo kalt ursyndene for predikanter. Dermed blir det understreket at disse synder ikke er av ny dato. Dog er det like trist hver gang det skjer.
Vi vil anbefale alle å betenke sitt syn og sin vurdering av andre. Dersom en opphøyer og «forguder» mennesker eller predikanter, har man feil fokus. Og før eller senere vil en bli skuffet. For ingen er perfekte. Det er ikke mennesker vi tjener eller opphøyer. Vi tjener og opphøyer Gud alene!
Grunnvoll
Dersom vår tro bygger på mennesker, vil vi bli skuffet. Heldigvis skal vi få bygge på grunnvollen, Jesus Kristus! Han som er troens opphavsmann og fullender, vil være med oss alle dager. Han kan ikke svikte eller skuffe oss. Jesus er fullkommen! Det er viktig å understreke at det er tilgivelse for våre synder. Også for predikanters synder om de blir bekjent.
Til slutt: Hva andre gjør og finner på, bør bety mindre for oss. Klarer vi å flytte fokuset fra mennesker til Gud, vil vi stå godt rustet, selv om forbildene faller.
Publisert i Dagen 08.09.2015: Jan Inge Jenssen og Sten Sørensen