top of page

Mister vi de unge?

«Jeg har merket meg med fortvilelse at det er vanskelig å ta vare på ungdommer i 14-25 års alderen i våre kirker. Hvorfor må det være slik?»


Det er mange unge som forlater kirken dessverre. Det er flott at de godt voksne bevares i troen. Selv om du som er voksen har det greit i din kirke, så er det noe grunnleggende galt om de unge forsvinner. Det går jo an å skylde på de unge, men det er de voksnes ansvar å tilrettelegge for trivsel blant de yngre i kirken. Foreldre har et større ansvar enn de unge.

Hva er problemet?


Nå er hovedfokus i denne artikkelen ikke kirker som allerede er tomme eller bare inneholder eldre, men kirker som har flere aktive aldersgrupper. De fleste som går i kirken er fornøyde. Barna lager liv, juniorene er synlige, barneforeldre er det en god del av, det samme gjelder gruppene som er eldre. Nesten ingen er urolig, men det er altså du. Det burde kanskje flere være.


En god del kirker er i denne situasjonen. 14-15-åringene forsvinner. Ja, noen deltar i «Tentro» eller konfirmasjons-forberedelsene, men i kirken er de for øvrig sjelden. De litt eldre ungdommene er det også få av i det daglige livet i kirken din. Noen møtes i ungdomsgruppa, men ellers er de usynlige. For en kirke på landet vil denne utviklingen ikke bare være drevet av hvordan en arbeider, men også av flytting. Dette må en ha forståelse for samtidig som satsingen på ungdommene som blir på stedet er like viktig som alle andre steder.


Blir kristne i unge år

De aller fleste som blir kristne blir det i unge år. Når det ikke skjer i våre kirker vil kirken i de fleste tilfeller gradvis forvitre. Eldre mennesker som har levd et langt liv og fått verdifulle erfaringer er en viktig del av kirken. En forutsetning for vekst er det også at barnefamiliene kommer til kirken, men om ungdommen forsvinner skaper ikke miljøet barna vokser opp i gode forutsetninger for at de blir i kirken hele livet. I din kirke er det ikke bare ett alderskohort, men tre: barn, forelde og eldre, men kirken lekker ungdommer.


Mange kirker har bare en generasjon blant de aktive - de som ble med i vekkelsen. Kirkehistorien er full av slike kirker. Din kirke består ikke bare av én generasjon, men du må håndtere mange av de samme utfordringene. Kirken står i fare for at to alderskohort blir værende. Barneforeldrene og de eldre.


Vanskelig å se utfordringen

En kirke uten 14-til 25-åringen er vanskelig. Det er begynnelsen på en prosess du ikke ønsker at din kirke skal fortsette, men som få av dine medarbeidere og medlemmer ser. Det er jo så mye liv i kirken, barn på søndagskolen, foreldre og eldre. Likevel vil trolig tilbakegangen komme. Det er godt at du ser dette, men du har en krevende prosess foran deg. Du vil forandre arbeidet, men det er liten eller ingen forståelse for det. Du må med andre ord forsøke å få dine medarbeidere til å se problemet og utvikle en virkelig nød for de unge og for forandring. Det er ingen lett prosess fordi de fleste er fornøyde. Din diagnose må bli toneangivende, du må være frimodig og pågående. Du må sikre at din måte å se kirkens situasjon på utvikles til kirkes rådende syn uten at motivasjonen kveles. Dessuten må en forandre arbeidsformer. Man må få noe nytt til å skje, ikke som begivenheter, men endringer må skje på mange områder i det daglige repeterende arbeidet.


Motstand

Du må rett og slett gjøre saker som mange ikke vil like og det er viktig å sikre at en kritisk masse av medarbeidere og leder er med deg i å sette i gang forandringer. Det er ikke mulig «å kaste ei gulrot» etter ungdommene, en sang i ny og ne, et ungt ansikt fra plattformen av og til er ikke nok. Det vil ikke skape nødvendig forandring. Hva må da gjøres? Jeg hører stemmen av dem som sier: «Hva med oss? Skal ikke vår gruppe ha det greit her? Har du hørt foreldre som får en baby si: «Hva med meg nå?»


Nei, vi arranger livet rundt barnet. Eller foreldre som sier til tenåringene: «Stuen er for oss. Hold deg på rommet ditt». Nei, vi gjør alt for at tenåringene skal få et godt fundament, også når hormonene raser i kroppene.


Vi som er godt voksne har hatt møtene i flere tiår på våre premisser. Nå er det viktig at vi tilrettelegger for generasjonen mellom 14 - 25 år. Vinner vi den generasjonen, har kirken mye bedre framtidsutsikter. Det vil bidra til at juniorene får gode forbilder, at kirken framover vil få foreldre og barn. For at de unge skal trives og at gruppen skal vokse i kirken må en kontinuerlig forandre arbeidet slik at de unge opplever det som relevant. Husk at ungdomskulturen forandres hele tiden. Dersom de godt voksne får en fars- og morsfølelse for disse unge så har kirken en god framtid og sjansen for vekst økes.


Publisert i Dagen: Jan Inge Jenssen og Sten Sørensen


留言


RECENT POST
bottom of page