top of page

Kirke eller idrett

«Jeg har et barn med et stort fotballtalent. En del av trenings- og spilleaktiviteten skjer på søndager. Kan jeg la barnet velge bort gudstjenesten til fordel for fotballen?»


Det enkle svaret på dette spørsmålet er å finne en kirke hvor idretten og møter i kirken har ulike tidspunkt for sine aktiviteter. Nå tror vi spørsmålet ditt egentlig dreier seg om det er riktig å velge bort et regelmessig gudstjeneste- og menighetsliv for å prioritere andre aktiviteter. Vi oppfatter det også slik at spørsmålet ikke bare dreier seg om barn med spesielle talenter, men det dreier seg om alle situasjoner hvor barna har et sterkt ønske om å gjøre noe annet enn å gå til kirken.


Regelmessighet

Det er flere innfallsvinkler til å besvare dette spørsmålet. Spørsmålet har blant annet ei teologisk side. Paulusbrevene kan neppe leses slik at menighet og gudstjenesteliv er valgfritt. Bl.a. framstiller Paulus Kristus som kirkes hode og kirken som hans kropp. Å si ja til Jesu og så si nei takk til å bli en del av hans kropp på jord er mildt sagt et motsetningsfylt valg.


Det er ingen tvil om at den nytestamentlige strategien for å bygge Guds Rike på jord er å bygge lokale kirker – bl.a. med et regelmessig gudstjenesteliv. Det er også nokså tydelig i NT at menighetsfellesskapet er et sentralt sted hvor en kristen henter styrke og lærer å leve det kristne livet. Menighet- og gudstjenesteliv er altså noe alle kristne bør delta i. Det er en essensiell del av kristnes disippeltrening.


Gode vaner

En annen innfallsvinkel til spørsmålet er av en mer pedagogisk type. For barn (og voksne) skaper regelmessighet gode vaner. Vi tror at sannsynligheten for at et barn skal velge å forbli en del av et kirkefelleskap når det blir voksent øker når barna i oppveksten har lært seg å gå regelmessig til Guds hus.


Vi hører av og til at møtetvang kan vaksinere barn mot kirke og tro. Vår respons til dette er for det første at det er viktig at barna etter hvert som de vokser lærer hvorfor det er viktig å gå til kirke. Det kan hjelpe dem til å få forståelse for viktigheten av å være en del av kirken. Barn fortjener en varm og kjærlighetsfull oppdragelse. Kald og ukjærlig tvang kan selvfølgelig virke mot sin hensikt. Samtidig tror vi at en fasthet i gudstjenestelivet helt fra barna blir født er positivt vanedannende. Vi tror også at arbeidet - og til tider kampene - med å få barna til å fortsette sitt menighetsliv når de vokser til og blir tenåringer og ungdom ikke forsvinner, men blir mindre om det alltid er en selvfølgelig del av livet å delta i kirkens gudstjenester.


Ukentlig aktivitet

I tillegg til å være en del av kirkens ukentlige gudstjenester (med søndagsskole) tror vi at det i tillegg er viktig at barna og de unge blir med i en ukentlig aktivitet som er tilpasset den aktuelle aldersgruppa. Eksempler her er junior- og ungdomsmøter. Undervisningen i disse aktivitetene er mer tilpasset målgruppene, og man bygger også lettere vennskapsrelasjoner i kirken når man deltar i slike aktiviteter.


En analogi kan kanskje være illustrerende. Vi lar aldri barna være hjemme fra skolen fordi de ikke har lyst til å gå dit. Det er en selvfølge at de går til skolen fra mandag til fredag. Noen blir riktignok skoletrøtte med årene, men løsningen er da aldri å sette seg hjemme. Da er alternativet å gå på jobb hver dag. Dette gjør vi ikke bare for å tjene penger, men fordi det er godt for oss. Er menighetslivet mindre viktig enn skole og jobb? Vi tror ikke det.


Forbilder

Et hjertesukk til. Barn vil sjeldent bli regelmessige deltakere i kirkens ulike virksomheter dersom ikke foreldrene er det. Alt for mange foreldre har redusert sin deltakelse i kirken, og det er ikke uvanlig at bekvemmelighetshensyn fører til at foreldre dropper gudstjenesten. Å forplikte seg til kirken står ikke høyt i kurs i vår sekulære kultur. Selv når barna er blitt voksne tror vi det er viktig at foreldre fortsetter å være gode eksempler på dette området. Når foreldre er sløve med gudstjeneste- og menighetslivet så er sjansen for at barna blir enda sløvere etter vårt skjønn meget stor.


Konklusjonen vår er med andre ord at alle kristne bør ha et regelmessig menighets- og gudstjenesteliv. Det er nødvendig for å leve det kristne livet og utvikles som Jesu disipler. Vi anbefaler ingen å velge bort regelmessigheten i menighetslivet. Å forplikte seg til å være med å bygge en lokal kirk er et viktig kjennetegn på at en tar det kristne livet på alvor.


Til slutt: Hvorfor ikke ta en samtale med idrettsklubben og be dem legge aktivitetene til andre dager? For fotball og idrett er sunt og slett ikke synd, men regelmessig kirkegang på søndagene og et aktivt menighetsliv er enda viktigere.


Publisert i Dagen 23.02.2016. Jan Inge Jenssen og Sten Sørensen

Comments


RECENT POST
bottom of page