Invandrere beriker kirkelivet

«Hvorfor er det så vanskelig å integrere nye landsmenn i etablerte menigheter, og hvorfor etableres det så mange etniske menigheter i dag? »

Dette er gode og vanskelige spørsmål. Det er viktig å understreke at noen steder har integreringen i etablerte kirker gått bra, men etablerte kirker kan trolig gjøre mer for å integrere innvandrere.

Når kristne fra fjerne himmelstrøk kommer til oss. er det viktig at de blir en del av en kirke slik de var før de reiste fra sitt hjemland. Vi har et stort ansvar for å møte dem med raushet og åpenhet og hjelpe dem til rette.

Å håndtere ei gruppe som kommer fra et annet land og en annen kultur er ikke helt ulik utfordringene det er å ta hånd om ulike aldersgrupper som ofte representerer ganske ulike kulturer. Selv om det representerer en grov forenkling, snakker en gjerne om ungdomskulturen. Akkurat som enkelte ungdomsgrupper har brutt ut av en kirke og startet nye kirker, bryter innvandrergrupper ut og etablerer nye kirker.

Londonbølge

Mange slike initiativ har gitt gode resultater - i alle fall på kort og mellomlang sikt. Det britiske tidsskriftet The Economist skriver i januar i år at innvandrerkirker representerer en bølge i kirkelivet i London. Veksten på 16 prosent siden 2005 i ukentlig gudstjenestedeltakelse, tilskrives i stor grad innvandrerkirkene. De f leste troende i den britiske hovedstaden (88 prosent) tilber utenfor den etablerte kirken.

Noen kulturelle trekk må prege alle kirker. Vi nevner ærlighet, vennlighet, toleranse, vilje til å inkludere nye, og så videre. På andre områder kan menigheter ha ulike kulturelle trekk. For eksempel kan en kirke være preget av en urban kultur, en ungdomskultur, en bygdekultur og/eller en retrokultur. De ulike kulturene er dels blitt til over mange år uten at noen har tenkt så mye på det, og de er delvis blitt til gjennom en bevisst prosess formet for å møte bestemte befolkningsgrupper bedre.

Kulturell tilpasning

En kirke skal gjennom Ordet og Åndens kraft hjelpe mennesker til tro og disippelskap og ikke til en bestemt kultur. Samtidig vil en kirke, selv om den er åpen for alle, være flinkere til å nå noen grupper enn andre. Kultur gjør det enklere og vanskeligere for ulike grupper å komme til tro og bli en del av en kirke. Det vet vi fra Norge og fra de mange land vi har bedrevet misjon i. Kirker bør tilstrebe å ha et kulturelt utrykk som gjør at mennesker ikke må krysse store unødvendige kulturelle grenser for å bli en del av den. Der er altså viktig å være bevisst hvilken kultur en bygger. 

Når man bygger kultur, er det viktig å skape balanse mellom bredde og profil og mellom stabilitet og endring. En kirke som skal legge til rette for alle kulturer og uttrykk (stor bredde) vil lett bli uinteressant eller oppfattes som lite relevant for de fleste. På den andre siden kan en kirke som er veldig smal i sitt uttrykk risikerer å nå få. En kirke som ikke endrer sin kultur over tid, vil bli et museum som er uinteressant for de som lever nå, og den kan miste medlemmer som går inn i nye livsfaser, for eksempel ungdom som blir foreldre med barn. Mangel på stabilitet i kulturen kan samtidig redusere tilhørighet og lignende.

Skape bredde

Kirker bør gjøre mye for å integrere kristne innvandrere gjennom å skape bredde. Samtidig er det viktig å skape en kultur som fungerer overfor menighetens øvrige målgrupper. Vi tror at det er fornuftig å tenke slik man tenker for andre gruppe i kirken. En utformer en ønskelig profil på de store fellesarrangementene med noe mer bredde i uttrykket enn i de mer tilpassede oppleggene for ulike grupper i menigheten, men likevel uten å miste profil og målrettethet. Samtidig utvikles andre mye mer tilpassede opplegg for enkeltgrupper som f.eks. innvandrere. Jo større en menighet er, jo flere tilpassede opplegg kan en ha.

Årsaken til at innvandrere ikke blir en del av norske kirker, eller etter en stund bryter ut av dem, er nok flersidig. De kulturelle forskjellene kan være store og gjøre det krevende og vanskelig å inngå i et gjensidig felleskap selv om troen er den samme. Dessuten har nok ulikheter i hvordan man fatter beslutninger i kirken være vanskelig å takle. I noen innvandrermiljøer fattes beslutninger uformelt og av en eller få personer innenfor egen gruppe. Det kan skape betydelige friksjoner med den norske delen av kirken som er vant med større transparens i beslutningene. Dette har bidratt til at det er dannet nye kirker for noen innvandrergrupper.

Beriker

Som vi påpekte så utvider og beriker innvandrerkirker kirkelivet vårt. Slike menigheter kan gjøre det enklere å leve det kristne liv og vinne andre immigranter fra egen gruppe. De kan samtidig bli for lukket i forhold til det norske samfunn og i forhold til norske menigheter. De yngre medlemmene av innvandrerkirker vil etter hvert integreres i det norske samfunnet og nye generasjoner kan da falle utenfor de etniske menighetene slik vi bl.a. har sett i USA. Om man velger å starte egne innvandrerkirker tror vi det er avgjørende å utvikle et tett samarbeid med norske kirker slik at nye generasjoner av innvandrere lett integreres i disse kirkene når de integreres sterkere i det norske samfunnet.

Det er blitt etablert mange nye menigheter i Norge de siste 30 årene. Etableringen av innvandrerkirker utgjør en betydelig del av disse kirkene.

Publisert i Dagen 26.01.2016: Jan Inge Jenssen og Sten Sørensen