I hvilken tid lever din kirke i?
Jeg føler at kirken vår lever i framtid. Drømmer blir aldri til handlinger. Hvorfor er det sånn? Hvordan bør det være?» Dette spørsmålet er alltid aktuelt. Lever vi i fortida, nåtida eller framtida?
Det er et spørsmål vi alle må svare på, men det er også aktuelt for kirkers liv.
Vi må ha det som vi alltid har hatt det! Dette sies sjeldent rett ut, men det oppleves ofte slik. Mange mennesker og mange kirker lever i fortida. Det er trygt. Andre ser hverken ut til å bry seg om sitt opphav eller om dagene som kommer. Nuet er alt som betyr noe. Kirken skal matche tiden. Det er det viktigste.
Atter andre er bare opptatt av hva som skal skje i tiden som kommer. Fokuset er ikke på hva jeg og kirken kan gjøre i dag. Store visjoner forblir visjoner. Innsats her og nå byttes med store drømmer, eller så forstår man ikke hva som er nødvendig for å omgjøre visjoner til retningsstabile valg og arbeid.
Fortiden
Svært mange er i den første gruppen, men det er flere eksempler på mennesker og kirker i alle tre kategoriene. Velsignelser og gode minner gir oss mot til å møte framtida. Det er viktig å telle Guds velsignelser (Jes 63:7). Samtidig kan fortidas gode minner bidra til at vi ikke er framover lent og griper mulighetene i nåtiden. Vi klynger oss til fortida og vil helst gjenoppleve den. Nye former og uttrykk blir ikke forstått eller anerkjent. Vi mister kontakten med samtiden og av og til med våre egne barn og unge. Slik blir minner også et problem. Mange kirker er døde på grunn av slike prosesser.
Vonde minner
Vi har alle opplevd utfordringer og vonde saker i fortida. Det kan være mennesker som en satte høyt som har sagt eller gjort noe som er sårende, eller en kan sterkt mislike det en selv har gjort. Mange har et velutviklet dreneringssystem som hjelper dem til å riste av seg det vonde slik at det ikke ender i bitterhet eller selvforakt, men det er dessverre mange som ikke klarer det. Også kirker kan ha vonde opplevelser det er vanskelig å komme ut av. En ting gjør jeg, sier Paulus. Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran.
Nåtiden
Heldigvis har vi fått bort tanken om at det ikke er helt kristelig å ha det godt her og nå. Skaperverket er «såre godt» og vi kan nyte av dets frukter, men vi må også leve på en måte som er fornuftig med tanke på framtida. Noen er så engstelig for det som ligger foran at det ødelegger nåtiden. Man er bekymret, eller bruker all tid til å samle eller på annen måte sikre framtida. Det er viktig å tenke langsiktig. I Guds ord står tanken om å så og høste sentralt.
Mange viktige saker i livet bruker en tid på å utvikle. Som regel er det ingen heis til suksess. En må gå trappene. Men om framtiden fanger all oppmerksomhet mister man evnen til å leve nå og gjøre det en bør.
Slik er det også ofte i kirken. Det er viktig at vi forbereder framtiden, har visjoner og planer, men vi må også sørge for å gjøre det som er nødvendig her og nå. Vi lever i samtida og må møte den i alt det arbeidet vi gjør. Virkemidlene vi bruker må tilpasses tiden, og alt som skjer nå er ikke truende. Samtiden gir alltid muligheter, og de må en ta.
Vår framtid er
Gud forstår vår situasjon og han har lovet å være med i framtida (Jer 29:11). Dessuten har han gitt oss en effektiv medisin mot å bære på fortida og bekymre oss for framtida. Det kostet hans liv. Når vi bekjenner vår synd så tilgir han (1.Joh 1:9). Som Han har tilgitt oss så skal vi også tilgi hverandre (Ef. 4:32, Matt 6:14) og siden han har tilgitt oss kan vi også tilgi oss selv. Når vi er tilgitt og har tilgitt oss selv og andre så blir fortida lettere å bære, vi kan omfavne nåtida og framtida er i gode hender.
Dette er viktig for alle mennesker, men vi tror også at det er viktig for kirker. Fortida er fortid. De gode og dårlige valgene vi har gjort, kan vi ikke gjøre noe med, men Gud tilgir og gir oss nye muligheter.
Det er en god framtid for din kirke når en legger bak seg det vonde, når man lar gode tradisjoner leve, samtidig som man bygger her og nå og når en lar tradisjoner som ikke fungerer i dag være gode minner. Ha store visjoner for framtida og utvikle gode evner å ta de mange skritt av arbeid på en måte som bidrar til at retningen er slik visjonene for din kirke er.
Dagen Pluss. Publisert på nett 02.09.2020
Jan Inge Jenssen og Sten Sørensen