Er pastoren for autoritær?

«I de to siste årene har flere kirker hatt store utfordringer. Vi fikk spørsmål om en av dem. Hva gikk galt og hvorfor? Var det teologien, var det misbruk av makt fra lederne, eller? »

Spørsmålet er relevant og reflekterer nok spørsmål som mange har. Vi kan ikke og vil ikke gå inn i analysen av utfordringene som en enkeltmenighet måtte ha fordi vi ikke er ordinære doktorer som har muligheten til å diagnostisere slik en lege kan med en pasient. I alle fall kan vi ikke diagnostisere kirker eller organisasjoner hvor vi ikke har dyp kunnskap om hva som skjer. Likevel vil vi forsøke å si noe om problemstillinger vi mener er relevante i tilknytning til disse sakene. 

Alle gjør feil - også ledere. Når en har et yrke som medfører at en kommer tett på menneskers følelsesliv, kan feil få betydelige negative og av og til varige konsekvenser. Det er viktig å understreke at feil i denne artikkelen ikke dreier seg om feil som medfører et strafferettslig ansvar. Vi fokuserer på ledelse som er innenfor rammen av loven, men som likevel kan ha uønskede effekter. 

Aldri perfekt 

Vi kommer aldri til å få perfekte ledere. Dette må både kirkens medlemmer og ledere ta hensyn til. For å unngå flest mulige feil og for å bli en bedre leder tror vi det er viktig at ledere inngår i relasjoner som kan korrigere. Det er viktig, men ikke nok å ha tette relasjoner til medledere i kirken. Vi vil anbefale å bygge relasjoner til ledere utenfor som har evne og autoritet til å korrigere og som ikke er rekruttert for bare å støtte de positive sidene. 

Ledere har stort ansvar, men om de gjør noe som ikke er riktig, så må vi huske at de ikke er superledere. Vil de ha oss med på noe som vi ikke «kan stå for» så må vi si nei om konsekvensene føles store. Vi har faktisk et slikt ansvar som mennesker. 

Trygghet i Gud 

Det er viktig at hver enkelt utvikler en trygghet i Gud som gjør at vi ikke «vippes av pinnen» av noen eller av vår egen pastor. For pastoren kan gjøre feil som sårer. 

Ja, pastoren må forstå at han har et spesielt ansvar som leder, og vedkommende kan ikke fraskrive seg ansvaret som asymmetrien i relasjonen mellom ledere og medarbeidere innebærer. De er overordnede. Tillit og lojalitetsbånd er viktig. De har derfor et spesielt ansvar for å håndtere medarbeidere ordentlig. Det er likevel viktig å få med seg at det ikke fritar oss «menige» for ansvar. 

Makt

Så er det en annen side som også er viktig for oss å understreke. Det er veldig vanskelig å være pastor. Vi lever i et egalitært samfunn og spesielt i frivillige foreninger - som frikirker og bedehus er - aksepteres veldig lite utøvelse av ledermyndighet. Det er imidlertid helt umulig å være leder og ha ansvar uten å utøve makt. Vi vet at mange ikke engang liker det ordet og vil helst ikke snakke om det. Innflytelse er hyggeligere, men det betyr faktisk det samme. Ledere må få medarbeidere til å handle på en måte som betjener ansvaret de har fått for å lede kirken, organisasjonen eller virkegrenene slik at det formålet realiseres. 

Det er ofte ikke mulig å lede på en måte som alle er enige i. Dette vil de fleste si seg enige i, men å praktisere det når egne meninger ikke får gjennomslag er verre. Det må man rett og slett trene seg selv til å akseptere. Av og til vil lederen - og kanskje til og med flertallet - noe annet enn «jeg» vil. 

Sårende handlinger 

Så er det også slik at mennesker kan såres uten at lederen vet om at han eller hun har gjort noe galt. Ikke få ganger har vi hørt pastorer som har fått tilbakemeldinger om handlinger noen har følt sårende flere år etter at de har skjedd. Når medarbeidere ikke tar kontakt med lederen er det ikke godt for vedkommende å gjøre noe med det. 

Tittelen på artikkelen var om pastorer er for autoritære. Det er ikke mulig å svare et enkelt ja eller nei på det spørsmålet. Det er nok eksempler på at ledere i kirker har misbrukt sin maktposisjon på en måte som ikke fremmer Guds rike. Vi har sett flere gode eksempler der ledere har bedt om unnskyldning for dette. Det er prisverdig og modent gjort, og nødvendig om tillit skal bygges. Det er samtidig ikke riktig å be om tilgivelse når man ikke har gjort noe galt, om man ikke vet om man har gjort noe galt, eller når man fortsatt mener at det man gjorde var riktig. Det er rett og slett hykleri og vil i det lange løp ikke være byggende. 

Unntak

Vi tror at misbruk av makt hører til unntakene. Hovedutfordringen er trolig den motsatte. En misforstått forståelse av hva tjenende ledelse er, frykt for å bli dårlig likt og/eller for å bli hengt ut i media virker trolig meget disiplinerende. Ansvar for kirkens, organisasjonens, eller virkegrenens overordnede hensikt taper nok ofte når denne frykten får oppmerksomhet. 

Å lede er vanskelig, derfor trenger en både visdom, kjærlighet, overbærenhet og frimodighet! 

Publisert i Dagen 09.01.2018: Jan Inge Jenssen og Sten Sørensen