top of page

Profeten - bråkmaker eller kirkebygger?

«Jeg leder en avdeling i en pinsekirke. Jeg har erfart mye rart av profeter og profetier. Profetene har liksom aldri fungert som gode kirkebyggere. Må det være slik?»

 

Om det ikke sies rett ut er det mange ledere i lokale kirker som ser på profeter mer som problemskapende bråkmakere enn som konstruktive byggere. Må det være slik? Nei, det må det ikke. Heldigvis finnes det gode eksempler på at den profetiske gaven blir brukt på en måte som er byggende. Ånden gir først og fremst sine gaver for at menigheten skal vokse og utføre sitt oppdrag i verden. De åndelige gavene er ikke i første rekke til for oss selv, men for at de skal bidra til å bygge opp Kristi kropp, kirken. 


Åndens gaver

Når en i NT skriver om Åndens gaver dreier det seg om Kristi kropp. Paulus viser hvordan kirken er Kristi kropp og hvordan den enkelte kristne er lemmer på dette legemet og gjennom sine ulike gaver - inkludert den profetiske gaven - skal bidra til å bygge kirken.


Åndens gaver ga lederne i den tidlige kirken en spesiell autoritet. I denne autoriteten kunne kirken både utvikles, beskyttes og ledes. Om kirken ikke ledes slik vil den etter hvert forfalle.


I 1. Kor 14. oppfordrer Paulus de kristne til å søke de åndelige gavene med iver. Paulus viser i denne og andre tekster at praktiseringen av de åndelige gavene er avgjørende for kirken. Profetgaven er en av de fem nådegavene i Ef. 4.11. Disse gavene framkommer også i andre lister i Bibelen og vi mener at det er vanskelig å skille betydningen av dem fra de øvrige gavene. De framstår likevel som viktige og grunnleggende tjenestegaver. Flere teologer mener at den profetiske gaven er av spesiell betydning for utvikling av kirker. Innsikten fra denne gaven kan bidra til at endringer blir initiert av Gud og den kan gi visjon og retning i viktige faser i en kirkes utvikling. 


Hvordan skal den profetiske gaven så brukes? Det finnes ingen eksakt oppskrift. Profetiske budskap til hele kirken, deler av kirken eller til enkeltmennesker må være konstruktive. De skal virke byggende på Kristi kropp. De ulike nådegavene som nevnes i Paulus brev er alltid til oppbyggelse av kirken eller enkeltmennesker i kirken. Et profetisk budskap bør også framsettes på en ydmyk måte, og personen som framfører budskapet må åpne for at han eller hun kan ta feil. Når slike budskap kommer i større forsamlinger så er det også klokt at møteleder forklarer hva det er og hvordan det brukes for å redusere sannsynligheten for at mennesker som ikke er vant med slike budskap blir engstelige og trekker seg unna forsamlingen.


Budskapet må prøves

Faren ved den profetiske gaven og gaver av denne typen er at ledere kan bli for forsiktige i møte med dem. Når et budskap blir framført må kirkens ledere alltid ta ansvar for at budskapet prøves (jfr 1. Kor 12,10; 1. Kor 14,29). Det er også viktig at lederne tar ansvar for å undervise om hvordan slike gaver skal praktiseres.


Når den profetiske gaven brukes for å skape eller korrigere kirkens retning må den praktiseres på en måte som hjelper lederskapet. Den profetiske gave skal ikke lede en kirke. Den profetiske gave må isteden ledes av en pastoral gave. Det betyr at man må framføre budskap man opplever å ha om hvordan kirken skal utvikles til ledelsen og ikke til alle og enhver. Det siste vil kunne skape gnisninger og konflikter. Så må lederskapet ta innholdet i budskapet videre, prøve det og eventuelt implementere det i arbeidet.


Publisert i Dagen 24.01.2017: Jan Inge Jenssen og Sten Sørensen

댓글


RECENT POST
bottom of page