top of page

Pastoren er tafatt

Jeg synes pastoren min er litt tafatt. Han hører på alle og ved minste uenighet så legger han til side det han ønsker å gjøre.


Det er ikke lett å lede en forsamling. Kanskje er det en av de aller vanskeligste lederjobbene som finnes. De fleste medarbeiderne er frivillige og har til vanlig annet arbeid.


Dessuten er innsats i kirken knyttet til hva den enkelte føler er deres naturlig og åndelige gaver. Deltakelse og involvering i en kirke er med andre ord koblet til dype personlige følelser og pastor berører slike sensitive områder når han leder.


Dette bidrar til å gjøre pastoryrket vanskelig.


Ikke en enkel utvei


Det er ikke vanskelig å forstå pastoren din. Han har trolig stor omsorg, vil ikke såre medarbeiderne, og er ofte også engstelig for hva andre vil si om vedkommende gjør valg mange er uenige i.


Kirker trenger mennesker og pastorer som viser omsorg. Samtidig er kirken - om den skal være troverdig - drevet av ganske utfordrende mål.


Misjonsbefalingen fordrer bevissthet om at kirken og dens medlemmer når stadig nye mennesker med evangeliet og den fordrer at kirken hjelper medlemmene i modningsprosessen.


Menighetsledere har ansvar for den enkelte og for hele kirkens framgang. Av og til er balansen vanskelig. At enkeltmennesker såres når helheten prioriteres er ikke uvanlig. «Jeg fikk det ikke som jeg ønsket».


Særlig når det skjer mange ganger så kan det være sårende uansett hvor riktig pastoren eller andre lederes atferd er. Ulike grupper i kirken kan også være uenige.


Det finnes ingen enkel vei ut av disse dilemmaene. Det hjelper rett og slett ikke at noen prøver å forklare bort disse utfordringene. Problemene kan reduseres en del med god ledelse, men de kan ikke fjernes.


Dette er ikke en blankofullmakt til å glemme enkeltmennesker i arbeidet som leder for kirkens framgang. Enkeltmennesker er ikke først og fremst midler til å oppnå mål. Å vinne og utvikle mennesker er en del av selve målet med kirken.


Noen vil også bli såret fordi pastoren (og menigheten) er uenig i deres livsstil eller tro samtidig som medarbeideren ikke vil endre på dette. Det kan selvfølgelig skape motsetninger, sårhet og sinne.


Slik er kristentroen, den skaper noen skiller enten vi liker det eller ikke. Dessuten må ledere av og til flytte på medarbeidere.


Det kan skape sårhet og gi seg mange rare utslag hos dem som må slutte eller ta over andre oppgaver. Vi er ikke tjent med pastorer som er livredde for dette.


Ikke ufeilbarlige


Så er ikke ledere ufeilbarlig. De begår overtramp. Vi må ikke utvikle medarbeidere som ikke er overbærende. Det viktige er normalt at ledere ber omforlatelse når de skjønner at overtramp er begått.


Om en kirke skal endres, utvikles og vokse så dytter ofte ledere i kanten av medarbeideres komfortsone. Det er utfordrende. Og det er lett å skyve litt for hardt. Alternativet er imidlertid verre. Ingen framdrift.


Det er en illusjon å tro at kirker eller andre virksomheter kan endres uten at en mye av tiden vil utfordres av de forholdene som her er nevnt i denne artikkelen. Samtidig må ledere forsøke alle mulige måter for å hjelpe medarbeidere til å takle endring og tåle utfordringer.


Forståelse for de prosesser medarbeidere går igjennom når virksomheten endres kan bidra til å skape bedre prosesser. Å skape klima for forandring er viktig. Innsats for å «tine» medarbeidere og forberede dem på endringer er viktig.


Foruten det å skape forståelse for at oppdraget haster (urgency) så er et av de viktigste virkemidlene å forklare medarbeidere hvorfor bestemte endringer er nødvendige. Gode forklaringer er virkningsfulle, men de fjerner ikke alle utfordringene, men kan i noen grad redusere dem.


Dagen Pluss. Publisert på nett 28.10.2020

Jan Inge Jenssen og Sten Sørensen

Σχόλια


RECENT POST
bottom of page