Om å bryte glasstaket

Menigheten vår har 200-250 aktive medlemmer. Det har den hatt i minst ti år. Det virker nesten som det er et usynlig glasstak som vi ikke klarer å bryte igjennom. Hva tenker dere om dette?

Kirken din er ikke alene om å ha en slik utfordring. Mange menigheter opplever at veksten stopper opp og det er vanskelig å bli større. Noen har identifisert noen nivåer som dette skjer på. Det kan skje når kirken vokser til 50-75 medlemmer eller som for din menighet mellom 200 og 250. Noen mener at det også er spesielt vanskelig å bli mer enn 4-500 og mer enn 8-900 aktive medlemmer.

Sannsynligvis er det slik at kirker som vokser må endre seg mye på flere områder for at ikke veksten skal stoppe opp. På hvilke størrelsesnivåer dette skjer vil nok variere en del. Og hva som må gjøres avhenger av hvordan kirken til nå har utviklet seg, og hvilke ledere og organisasjonsformer som er valgt. Likevel er det trolig slik at om ikke noen bestemte endringer skjer, vil det være svært vanskelig å vokse videre.

STRUKTURERE OG DELEGERE

Når en vokser er det nødvendig å formalisere og strukturere arbeidet. En må tenke nøye igjennom hvem som gjør hva og hvor mye tid som bør brukes på ulike arbeidsoppgaver. Om man ikke er nøye med dette, så vil en få mindre igjen for den enkeltes innsats enn en kunne fått. Videre må struktureringsgraden i kirken økes. En må bygge avdelinger og underavdelinger som har ulike arbeidsområder slik at en kan utvikle ledere og medarbeidere som virkelig kan det de holder på med.

Det er trolig også gunstig å etablere gode beskrivelser av hva de enkelte avdelinger, ledere og medarbeidere har ansvar for. Det bidrar til å styre innsatsen i riktig retning og det avklarer forventninger til medarbeiderne. Når en vil forandre arbeidsmåten til den enkelte kan en endre de ulike beskrivelsene.

Det er også nødvendig å delegere ansvar når en vokser, ellers vil ledelsen bli en flaskehals. Styret eller eldsterådet må fokusere på særlig viktige saker som for eksempel å sørge for at den teologiske profilen på kirken er som ønsket, på at kirken har gode systemer for økonomistyring, behandling av medarbeidere og sikkerhetsrutiner.

PROFESJONALISERE

Når kirken vokser må ansatte ledere og medarbeidere få innsikt i det som skjer. De må ta stilling til en hel masse spørsmål og fatte mange beslutninger. Dette gir de en unik og viktig innsikt i kirkens arbeid og utfordring. De kommer tett på. Gradvis bør derfor ansatte ledere få delegert et større ansvar. En slik profesjonaliseringsprosess er viktig for videre vekst. Et hjelpemiddel i en slik prosess er et delegasjonsreglement som beskriver ulike roller, hvilket ansvar og hvilken myndighet de har.

Måten hovedpastor og lederteamet arbeider på må også endres. De må i større grad bli ledere for ledere. I en stor kirke kan ikke de øverste lederne bruke for mye tid på kontakten med enkeltledere i kirken. Da vil de ikke få tid til å utvikle ledere. Hyrdeansvar bør med andre ord fordeles nedover slik at medlemmene i kirken blir ivaretatt.

BINDE SAMMEN

Når en utvikler avdelinger og delegerer så kan virksomheten etter hvert fragmenteres. De ulike delene av kirken går i ulike retninger og understøtter ikke hverandres arbeid. De unge blir aldri en del av kirkens gudstjeneste, eldre er fornøyd med eldretreffet, men bidrar ikke inn i kirken for øvrig, og så videre. Det er derfor viktig å utvikle gode mekanismer for koordinering av arbeidet når kirken vokser.

Det holder ikke lenger at medarbeidere bare blir enige om hvordan en arbeider fra dag til dag eller at de ulike avdelingene bare tenker på sin lille del av kirken. Det kan føre til at humør, personlige relasjoner, tilfeldige begivenheter og lignende bestemmer hva som skjer. Subkulturer som ikke bidrar til utvikling av kirkens helhet kan utvikle seg. Legemet mister retning og henger ikke sammen.

For å binde kirka sammen kan det være til hjelp å utvikle visjon og overordnede mål som formidles og repeteres slik at de internaliseres i kirkens ulike ledere og medarbeidere. Det kan bidra til at handlingsvalg som gjøres av ledere og medarbeidere blir mer i tråd med det kirken som helhet vil. Det er også viktig at de sentrale lederne formidler kirkas mål og verdier i godt planlagte og regelmessige møter med de ulike avdelinger og ledere.

IKKE OVERDRIV

Når en formaliserer, strukturerer, delegerer og koordinerer kan kirkens organisasjon bli for stram og rigid. En må derfor ikke overdrive. Rigide systemer er vanskelig å endre, og de kan gjøre arbeidet med å utvikle og praktisere åndelige gaver vanskelig. En må derfor passe på å skape fleksible arenaer hvor utprøving og praktisering av ulike naturlige og åndelige gaver kan blomstre.

Til slutt er det viktig å understreke at hensikten med å forbedre organiseringen av kirken er å legge til rette for at kirkens organiske liv eller dens identitet som kirke skal utvikles og vokse. Organiseringen kan tilrettelegge for dette, men det viktigste er å fremme det åndelige livet i kirken.

Dagen. Publisert på trykk 29.01.2019

Jan Inge Jenssen og Sten Sørensen