Når gründeren blir menighetsleder

Det er betydelig forskjell på gründere, og de kan ikke beskrives på én enkel måte». «Pastoren vår har en voldsom arbeidskapasitet. Han setter i gang nye aktiviteter hele tiden og hvert møte dreier seg om ekspansjon.

Dette er på mange måter spennende, men også usedvanlig krevende. Midt oppe i alt dette er han veldig direkte og tydelig. Ofte har han lite tid i møte med sine medarbeidere. Hva tenker dere om dette?»

For det første er pastoren din trolig en av de få gründertypene. De vil at noe skal skje og jobber hele tiden med å få i gang noe nytt og noe større. Mange av dem har stor energi og et voldsomt driv. Vi kan takke dem for at en hel rekke virksomheter. Mange kirker ville ikke eksistert uten slike typer. Drivet hos dem er på mange vis forbilledlig. Spørsmålet er hva vi som medarbeidere gjør når slike mennesker blir pastorer eller ledere i kirken.

Hvem er gründeren?

Det er betydelig forskjell på gründere, og de kan ikke beskrives på én enkel måte. Det finnes derfor heller ikke bare én måte å forholde seg til dem på. Noen tenderer til å virvle opp idéer, men fullfører sjeldent, mens noen er gode byggere og gir seg ikke før de lykkes med initiativene sine. Styrken i gründer-drivet varierer også mye.

Om enn i litt ulik grad så er gründer-typen ofte preget av å være saksorientert, analytisk, besluttsom, kraftfull, resultatorientert og av og til inspirerende. Den sosialt fintfølende og relasjonelle åren er ikke alltid like godt utviklet.

- Kristenledere bør ikke sitte for lenge

Spennende?

På mange måter er disse typene spennende og tiltrekkende fordi de får i gang mye interessant. Når dette fokuset er ensidig og sterkt så kan det føles heseblesende og enkelte blir engstelig fordi gründeren ofte er noe kantete i omgangen med andre. Derfor blir de sjeldent valgt som ledere i kirkene.

Noen får et stort behov for å bremse gründerne, og noen får behov for å passe på at ingen blir såret av dem. Kirken skal jo vise omsorg for alle medmenneskene. Andre er engstelige for gründerne fordi de får til så mye. De utfordrer «makta». Noen føler at de blir dyttet ut på sidelinja og mister sin innflytelse når gründeren skrur opp tempoet. Dette er ikke alltid bevisste mentale prosesser, men det påvirker like fullt våre ord og handlinger.

Noen mener også at gründerne slurver og er unøyaktige, og vi må passe på dem slik at kvaliteten blir god. Når det går fort i svingene, mistenker de gründerne for å være frynsete i kantene og små-uhederlige.

Hva bør vi gjøre?

For det første må vi ikke miste gründerne. Kirken trenger dem sårt! Mange av dem bidrar til å bygge virksomhet som resten av kirken kan dra nytte av i generasjoner. De er det kreative og framoverlente elementet. En del av innholdet i apostelgaven er etter vårt skjønn gründervirksomhet. Tenk på hvordan Paulus fikk etablert arbeid der han kom.

- Vi holder på så lenge vi orker

Hva bør vi som er rundt gründerne gjøre? Vi tror at det er viktig å lære og leve med at vi er forskjellige slike nådegavetenkningen i Bibelen indikerer. I praksis er det ikke alltid like enkelt å se at evner ikke er likelig fordelt. Vi tror det er viktig å markere at vi ikke forventer at alle er som gründeren. Mange bør få én konkret oppgave og så slippe å forholde seg til så mye annet. Vi må bidra til at hver enkelt kjenner at det er godt nok det de gjør selv om andre arbeider med flere og større saker. Vi må også hjelpe hverandre til å leve med at tempoet til noen ledere er stort uten å føle på egen tilkortkommenhet.

Så er det også slik at gründere kan forandre seg. Hjelp dem til å se at det å stoppe opp litt og gi noen øyeblikk med oppmerksomhet til andre er godt, og det vil dessuten gi dem større handlingsrom fordi medarbeiderne blir tryggere. Hjelp dem også til å vise de rundt seg at de ikke forventer at alle er som dem. Vi anbefaler også at medledere bidrar til at gründeren får en mentor, gjerne fra en annen kirke om det ikke er noen på innsiden som kan matche vedkommende.

Dagen Pluss. Publisert på nett 14.12.2018 

Jan Inge Jenssen og Sten Sørensen