Musikk i kirken

 «Jeg er pastor i en mellomstor menighet på Vestlandet. Vi har i år i gjennomsnitt hatt 210 personer på gudstjenesten søndag formiddag. Ca 1/3 er mellom 15-25 år. Vi er altså en relativt stor menighet, og vi er så heldig å ha unge mennesker i gudstjenestefelleskapet. Men, hver gang vi snakker om menighetens framtid så dukker spørsmålet om musikk opp. Noen er glad for at de ser barn og barnebarn på møtene, men det er noen som hele tiden klager. Vi må endre på musikkstilene så det blir noe til alle, er mantraet. Jeg er ordentlig lei av denne klagingen. Hva gjør jeg?»

Musikkstil er et av de vanskeligste spørsmålene i frikirker og bedehus i dag. Du er derfor ikke alene om det er en trøst. Vi kan ikke svare på om dere gjør alt riktig, men noe riktig må dere gjøre siden dere ser ut til å ha et nokså stor gudstjenestefelleskap bestående av alle aldersgrupper. Det er også klokt av dere å følge med på utviklingen i alderssammensetning på gudstjenestene.

Vi vil understreke at mange andre forhold enn musikk er av betydning for kirkenes utvikling. Teologi, åndskraft, ledelse og så videre, er alle av stor betydning. Denne artikkelen handler om musikk som også, slik du påpeker i spørsmålet, er viktig. Om man vil nå mange eller bestemte grupper vil blant annet tilpasning av musikkform være et viktig virkemiddel. Musikk som gjenkjennes er utvilsomt en vei inn til menneskers hjerter. For noen år siden spurte en felles bekjent av oss, David Wilkerson, hva han mente var viktigst for kirkevekst. Nokså raskt kom følgende svar: «You need a whole lot of prayer and whole lot of good music.»

Blikket bakover

De fleste frikirker og bedehus velger den musikkformen som formet majoriteten av kirkens aktive. Er det vekkelsene på 60-70 tallet som formet majoriteten er det musikken fra denne tiden som preger forsamlingen, er det lovsangen fra 80-90-tallet som formet kirkens aktive er det denne musikkformen som preger forsamlingen osv. Problemet er at man da alltid har blikket bakover og man blir gradvis mer forskjellige fra omgivelsene og det blir vanskeligere for nykommere å åpne hjertet for budskapet i kirken.

Alle fornøyd?

Et annet alternativ som en del kirker velger er å ha litt av hvert: en salme i ny og ne, litt tradisjonelle vekkelsessanger, noen lovsanger fra 80-tallet og en litt heftigere og mer moderne musikk innimellom. Tanken er at da blir vel alle fornøyde. Utfordringen kan bli at ingen blir fornøyde. Alle vil ha mer av «sin» musikk. Unge og umodne mennesker, med kortere menighetshistorie, vil trolig være de første som vil droppe ut av fellesskapet. Vi tror en kirke som gjør dette valget kan overleve en stund med barnefamilier, middelaldrende og eldre, men vi tror det blir vanskelig å beholde eller øke antallet unge mennesker. Faren for at de ikke kommer tilbake til kirken senere i livet er stor. På lang sikt vet vi hva som da skjer med kirken. 

Færre konflikter

Et tredje alternativ er å ha en moderne og ungdommelig stil slik dere har valgt. Til tross for at en blir lei av å forklare hvorfor en har valgt en ungdommelig profil, tror vi dette er det beste valget om man ikke velger å ha to eller flere gudstjenester med ulik stil. Flere gudstjenester med flere profiler vil føre til at kirken stykkes opp i aldersgrupper. Det er også ressurskrevende å ha flere gudstjenester og med færre til stede på gudstjenesten kan noe av «festelementet» forsvinne. Unge og eldre vil dessuten i mindre grad møtes med de ulempene det medfører. Samtidig kan det bli færre konflikter, og sprengte lokaler kan gi plass til flere.

Det må påpekes at det ikke er entydig hva en moderne og ungdommelig musikkstil er for noe. Det er bl.a. forskjeller mellom by og landsbygd og mellom ulike kulturelle segmenter i samfunnet. Her må kirkene gjøre noen valg avhengig av målgruppen som en ønsker å nå. Det må også nevnes at moderne musikk i gudstjenesten gjør det vanskelig å nå middelaldrende og eldre som ikke går i kirken. Selv om de aller fleste blir kristne i ung alder er det særs viktig at noen kirker har møteformer som gir gode muligheter til også å nå eldre. Dette kan skje gjennom spesiell møtevirksomhet rettet mot dette segmentet, eller ved alternative gudstjenester for den godt voksne eller voksne gruppen.

Gå gradvis fram

Om en kirke bestemmer seg for å gjøre endringer i musikkstil mot en mer moderne form, så må det gjøres klokt og gradvis. Mange interesser vil holde igjen, og mange følelser settes i sving. Tempoet må ikke være for høyt, men samtidig høyere enn endringene i omgivelsene om man vil «ta igjen» og bli mer moderne.

Så må vi også konstant arbeide med å få kirkens medlemmer til å forstå at fokus i deres liv i økende grad må være rettet mot Han vi tilber og ikke måten vi gjør det på. Da kan vi håpe at stadig flere voksne blir så modne at de tåler at musikken er tilpasset de som er på vei inn i kirken og at de kan tilbe Gud med musikk de selv ikke er så glad i!

Publisert i Dagen 20.09.2016: Jan Inge Jenssen og Sten Sørensen