Hvorfor slutter pastorer? Del 1

En svensk avis skriver at pastorer i pinsebevegelsen avslutter tjenesten tidlig. Trolig er det slik hos oss også. Hva tror dere årsaken kan være?

Vi har nettopp i to artikler skrevet om utfordringer unge pastorer møter når de går inn i en tradisjonell kirke. Det kan være utfordrende for begge parter. Pastoren har gjerne en stor ambisjon om å endre kirkens arbeidsformer for å rekruttere nye unge medlemmer og få kirken inn i en ny vekstprosess.

SLUTTER TIDLIG

Den nevnte undersøkelsen er referert i svenske Dagen og Världen idag. Den viser at halvparten av pinsepastorene avslutter sin tjeneste tidlig og at nesten ni av ti slutter etter ett tjenestested. Den store majoriteten slutter i alderen 20-35 år.

Det er trolig flere årsaker til at pastorer - både unge og eldre - slutter. Årsakene har nok noen fellestrekk, men det er også flere forhold som er situasjonsbestemte. I møtet med pastorer som slutter og i noen studentundersøkelser er bl.a. følgende forhold trukket fram: konflikter mellom grupper i kirken knyttet til forandring, beskyldninger om maktmisbruk og kontroll, følelse av å stå alene, arbeidsforhold knyttet til lønn og ubekvem arbeidstid og ønske om å ikke flytte.

Dette er vanskelige tema. Vi vil i denne artikkelen se litt på de to første forholdene, i en senere artikkel ser vi på de påfølgende forholdene.

ULIK SPIRITUALITET

Selv om kirken ser utfordringen med «forgubbing» så er viljen til forandring, når det kommer stykket, ikke alltid like stor. Motsetninger mellom grupper skaper ofte konf likt. Mange entusiastiske unge pastorer klarer ikke motbakkene som dette innebærer og de orker ikke å leve med konf likter og samtidig se at forandring og vekst uteblir.

De ulike gruppene har gjerne ulike syn på hvordan kirken skal drives. Ofte er dette knyttet til ulikheter mellom generasjoner, men ikke sjeldent er det også ulikheter mellom personer i samme aldersgruppe. I pinsekirker er det gjerne noen med bakgrunn i tradisjonell pinsespiritualitet, noen fra trosbevegelsen, noen fra UiO, andre er knyttet til en søkersensitiv form, og atter andre er inspirert av Bethel, Redding. Disse ulike spiritualitetsformen som alle har sine positive, men også utfordrende sider, kan sitte dypt og skape betydelige utfordringer.

KARAKTERISTIKKER SITTER LØST

Når uenighet oppstår i en kirke, sitter ofte sterke karakteristikker av ledere løst. Beskyldninger om maktmisbruk, kontrollerende atferd, og manipulering dukker raskt opp. Slike beskyldninger er ikke bare blitt vanligere i kirker, men også i samfunnet ellers. Det er tøft å få slengt slikt etter seg som leder. Samtidig er dette et svært vanskelig tema, fordi det unntaksvis er et problem med uetisk ledelse. I disse tilfellene må det tas på alvor, men beskyldningene kommer ofte selv om det dreier seg om håndtering av normale utfordringer som de f leste kirker møter.

«TRANGERE LEDERSKAPSROM»

Samtidig er det i dag på grensen til tabu å forsvare seg. Om man gjør det så tillegges det «diagnosen». Man risikerer rett og slett for mye. I samfunnet er det mye oppmerksomhet rettet mot dette og på mange måter lever vi i en «sårbarhetskultur». Man skal ikke «tråkke noen på tærne».

Det glemmes også at pastorer i kirker med et klassisk profil arbeider for at mennesker skal bli frelst og utvikle holdninger og en adferd som er svært annerledes og kulturelt ukorrekt. Det bryter med verdier i samfunnet. Dette forsterker utfordringene kraftig. Når man står i fare for å møte kritikk fra storsamfunnet og også den kristne presse, i tillegg til den interne kritikken, kan situasjonen bli utrygg og vanskelig.

Tilbøyeligheten til å misbruke makt sitter normalt dypt i personligheten. De aller fleste pastorer har en sunn makthemming som gjør at de ikke bruker makt på en sosialt uakseptabel måte. Kritikken som slike ledere møter eller er engstelig for å møte skaper et «trangere rom» for å utøve lederskap i en allerede svært utfordrende jobb.

HVA SÅ?

Det finnes ikke noen enkle løsninger. Alle de gruppene som inngår i kirker, vil mene at de står for et rett og Kristussentrert budskap. Menneskers åndelige bakgrunner - eller spiritualitetsformer - er viktig bl.a. fordi de representerer veier inn til «hjertene» våre. Vi kan derfor ikke se bort fra dem, men noen vanskelige valg om hvordan den enkelte kirke skal prioritere mellom dem må foretas.

Det er viktig at vi som eldsteråd, styrer, mellomledere eller hva det nå kalles, skaper rom for lederskap og ikke blir skremt når slike valg gjøres. F.eks. er det vanskelig å forynge en kirke og det innebærer ofte en justering av spiritualitetsform. Vi må kunne leve godt i en kirke som har en noe annen profil enn den vi selv liker best. Så er det også viktig at vi, som vi skrev i artiklene om unge pastorer, bidrar til at forventninger kalibreres mellom kirke og pastor og at pastorene inkluderes i gode relasjoner og nettverk. Det er dessuten viktig å etablere gode prosesser for å fatte beslutninger i kirker.

Dagen. Publisert på trykk 09.06.2020.

Jan Inge Jenssen og Sten Sørensen