Den lille menigheten

Bakgrunn

Mange menigheter er små. Ikke minst gjelder dette for menigheter på landsbygda. I dette kapittelet vil jeg ta opp en del spørsmål som er av særlig betydning for små menigheter. Dessuten vil jeg drøfte noen forhold som jeg tror er spesielt viktige for små menigheter på landsbygda. Slike menigheter er ikke forskjellige fra andre menigheter på alle områder. De fleste kapitler i denne boka er derfor relevante. Likevel er det noen forskjeller som gjør det nødvendig å se nærmere på disse menighetene.

Med en liten menighet mener jeg en menighet med opptil 40 mennesker på menighetens ukentlige hovedsamling. Medlemstallet vil vanligvis være noe større.

Små menigheter

En fordel og en svakhet

De fleste har et sterkt behov for å tilhøre ei gruppe og for å ha noen mennesker utenom familien som de kan ha et åpent, nært og varmt forhold til. Dette kan den lille menigheten tilby. Den lille menigheten er intim, stabil og oversiktlig og alle kjenner hverandre ved navn. Dette gir en følelse av trygghet, orden og struktur på tilværelsen. Medlemmene i små menigheter føler en sterk forpliktelse overfor hverandre og overfor menigheten. Dette fører til trofasthet. Den lille menigheten har på denne måten en gunstig størrelse. De positive sidene kan imidlertid hindre vekst.

Dersom nye mennesker søker menigheten betyr dette at det intime og trygge trues. Det samme gjør forandringer i opplegg og form. Medlemmene kan derfor fristes til å prioritere frammøte og fred framfor nye opplegg og endrede rutiner. Skal slike menigheter begynne å vokse, må medlemmene få et sterkt ønske om vekst og de må gi opp ønsket om å ha fellesskap med alle medlemmene i menigheten.

I større menigheter er det regelmessig noen nye ansikter på møtene og nye medlemmer ønskes velkommen med jevne mellomrom. Det er ikke alltid tilfellet i menigheter som har vært små i mange år. Medlemmene i slike menigheter har liten erfaring i å inkludere nye mennesker i fellesskapet. I tillegg er forventningene om vekst vanligvis mindre enn i større menigheter. Det er derfor viktig å trene medlemmene til å ta imot nye. Noen har prøvd å "adoptere" personer som har en viss tilknytning til menigheten. De som har naturlige relasjoner til vedkommende forsøker bevisst å gradvis integrere han eller henne i menigheten.

Finn nye ledere!

Det er vanlig at små menigheter beholder de samme lederne i mange år. For å skape forandring kan det være fornuftig å forsøke overlate lederansvar til yngre eller nye medlemmer raskere. Kirkesamfunnene kan bidra til dette ved å oppfordre mennesker til å flytte til et nytt sted for å redde en menighet fra å dø.

En annen strategi er å forsøke å få tak i en (ny) pastor som skal bruke den største delen av sin tid på å komme i kontakt med mennesker som menigheten ikke når. Hensikten er å etablere en gruppe av kirkefremmede mennesker som gradvis kan føres inn i menigheten. Det skapes da en ny inngangsport til menigheten. Strategien forutsetter en utadvendt pastor og en menighet som er villig til at pastoren bruker lite tid på dem.

Konsentrer innsatsen

For små menigheter er det særlig viktig å blinke ut en målgruppe med et spesielt behov eller en spesiell interesse . Dette kan f.eks. være eldre, funksjonshemmede eller motorinteressert ungdom. Det viktige er at gruppen er relativt enhetlig og mulig å nå ved hjelp av de begrensede ressursene menigheten rår over.

Deltidspastor

Mange små menigheter har ikke egen pastor. Sørstatsbaptistene i USA har satset offensivt på menighetsplanting. Mange av de nye menighetene har ikke hatt råd til å ansette pastor på full tid. Isteden har de ansatt pastor på deltid. Dette har vært en bedre løsning enn å bare satse på frivillige medarbeidere . Det gjør en sammenhengende innsats mulig og gir kontinuitet i arbeidet. For mange utkantmenigheter tror jeg en slik løsning vanligvis er et bedre alternativ enn flyktige besøk av tilreisende evangelister. Løsningen kan kanskje gi den deltidsansatte inspirasjon til å skape vekst slik at han eller hun kan få en fulltidsbeskjeftigelse i framtiden. Det kan imidlertid kreve fantasi og stor innsats å finne arbeid som lar seg kombinere med en deltidstjeneste som pastor.

Vekst på landsbygda

Et bygdesamfunn preges ofte av fraflytting og en stor andel eldre innbyggere. Det er dessuten, iallfall i Norge, svært få som ikke er kjent med det viktigste innholdet i det kristne budskap. Dette gjør det vanskelig å skape stor tallmessig vekst.

Stephen McMullin , pastor i to bygdemenigheter i New Brunswick, USA, mener at det er viktig for menigheter i slike områder å sette realistiske mål. Mange menigheter på lansbygda har en stor andel eldre medlemmer. Fire dødsfall et år betyr en tilbakegang på 10 prosent i en menighet på 40. I tillegg flytter ungdom til sentrum for å ta utdanning eller for å få seg arbeid.

Sterke tradisjoner gjør det vanskelig å få i gang en nødvendig endringsprosess. Det er enkelt å komme til en menighet med 30 medlemmer og si: "På fem år vil jeg doble størrelsen på denne menigheten". Det er jo bare 6 nye hvert år. "Det kan jeg klare selv." Å integrere disse i menigheten kan bety at etablerte tradisjoner må endres. Det tar tid. Dessuten vil menigheten ikke fornyes uten at den enkelte deltar i evangeliseringsarbeidet.

Det er viktig at små menigheter i utkanten retter oppmerksomheten utover seg selv og sitt eget lokalsamfunn . De kan ved forbønn, praktisk hjelp, penger e.l. støtte utviklingen av en ny menighet i ei nærliggende bygd. En sterk menighet i et lokalsamfunn kan dermed bidra til at en liten eller svak menighet i nærheten blir større og sterkere. Et annet alternativ er å støtte eller "adoptere" en liten menighet i et annet land (f.eks. Øst-Europa). Dette kan gjøres ved forbønn og materiell hjelp. Et annet spennende alternativ kan være å sende team til menigheten som støttes (f.eks. pensjonister eller skoleungdom og studenter i ferietiden). Slike team kan hjelpe til med praktisk arbeid og evangelisering.

Tiltak av denne typen gir ikke nødvendigvis vekst lokalt på kort sikt. Det kan likevel vitalisere givermenigheten og dermed gi vekst på lenger sikt.

Filadelfiakirken i Lyngdal er et eksempel på en menighet i distriktsnorge som har vært liten, men klart å vokse. Menigheten ledes av pastor Jan Ernst Gabrielsen. Han var også drivkraften i oppstarten av menigheten.

Menigheten ligger i Lyngdal, ei bygd med 6700 innbyggere. Menighetsarbeidet startet i 1969 og menigheten ble formellt etablert i 1978 med 14 medlemmer. Etter at Gabrielsen, som ledet oppstarten, kom tilbake fra misjonsmarken i 1979 og igjen overtok ledelsen av menigheten, begynte den å vokse. Menigheten har i dag 191 medlemmer og 57 menighetsbarn. Nytt kirkebygg ble reist i 1988.

Menigheten er en del av pinsebevegelsen, men har likevel utviklet en noe annerledes stil enn det som har vært vanlig i denne bevegelsen. Menigheten er sterkt inspirert av nyere karismatiske bevegelser og av trosbevegelsen. I møtene er det et stort innslag av deltakende lovprisning og bønn. Det brukes en musikkform preget av moderne frisk lovsang. Menigheten har i stor grad brutt med sterke tradisjoner i bygda og i pinsebevegelsen.

Menigheten har hele tid hatt pastor på deltid, og ennå har ikke pastoren full stilling.

Filadelfiakirken er sterkt engasjert i misjonsarbeid bl.a. i Øst-Europa.

Oppsummering

Små menigheter gir en følelse av intimitet, trygghet og stabilitet. Dette er positivt, men kan hindre forandring og vekst. Det er få nye som inkluderes i fellesskapet og det er meget viktig å skape vekstforventninger og trene medlemmene til å ta imot nye. Begrensede ressurser gjør det nødvendig å konsentrer innsatsen. Ansettelse av deltidspastor vil ofte være en bedre løsning enn å bare satse på frivillige medarbeidere og omreisende evangelister.

Bygdene er preget av fraflytting og høy gjennomsnittsalder. Realistiske mål er nødvendig. Bygdene er vanligvis noe mer tradisjonsbundne enn byene, og det kan være enda vanskeligere å skape endring i slike områder. Endringsviljen kan styrkes ved å skifte ut ledere oftere.

For mange menigheter på bygdene kan det være inspirerende å få direkte kontakt med kristent arbeid på andre steder. Dette kan oppnås ved å støtte en svak menighet i ei anna bygd eller i et fattig land.