De små tingene gjør stor forskjell

«Jeg er aktiv i en god pinsemenighet. Det går ganske bra. Vi er rundt 200 på gudstjenestene og innimellom kommer det inn noen nye som blir med. De siste fem årene har gudstjenesten vokst fra ca. 170 til drøyt 200. Ungdomsarbeidet har vokst jevnt og det er nå vanligvis 50-60 ungdommer samlet på fredagene. Samtidig hører vi om menigheter som vokser langt mer. Hvorfor skjer ikke det hos oss?».

Vi vet selvfølgelig ikke hele svaret på dette, men vi har noen tanker som vi tror kan kaste noe lys over utfordringen du reiser. For noen år siden skrev en ledelse- og organisasjonsforsker boken «From Good to Great». Det er ikke et poeng her å gå inn i innholdet i denne boken, men tittelen gir en indikasjon på hvor vi vil. Hva er det som løfter en menighet det siste stykket så å si. Vi tror bl.a. det er flere mindre forhold som er viktige. Derfor har vi kalt denne artikkelen «de små tingene gjør stor forskjell». Vi vil dele dette temaet inn i to artikler. I denne første artikkelen tar vi opp en del veldig praktiske forhold, mens vi i den neste artikkelen sier litt om hvordan innhold i ulike møter og samlinger kan forbedres med relativt enkle midler.

Det er ikke vi som skaper vekst Først: Det er viktig å understreke at det ikke er vi som skaper vekst, og omgivelsene vi arbeider i er ulike. Det er forskjell på å bygge menighet i Kirkenes, Mandal, Sæby, Oslo og New York. Ja, selv innenfor samme by kan situasjonene være ulike. Dessuten er det noen store saker som vi er sikre på må være på plass. Blant de viktigste er troen på Guds Ord, bønnen, Den Hellige Ånds liv og Åndens gaver.

Excellence

Vi har vært så heldig at vi har sett mange små og store menigheter rundt om i verden, og vi har lest mange bøker om kirkeledelse og -vekst. I bøkene står det litt, men ikke mye om de sakene vi nevner her, men vi mener å ha observert dem i mange store menigheter. Det «lille ekstra» er der. Noe av årsaken til det er nok at de er store og ressurssterke og derfor kan gjøre litt mer, men vi tror vel at det også er noe av årsaken til veksten at ledere tok tak i disse områdene og gjorde noe med dem. De store menighetene er ofte preget av «excellence» også i det små. Her nevner vi noen områder: Første møte

Det er litt flere og hyggeligere parkeringsvakter og møteverter som møter deg når du kommer til kirken.Er det offentlige møter så be alle som skal delta om å være klare. Er du ny så finner de ut av det på en sensitiv måte og er ekstra oppmerksomme på at du finner deg plass, blir forklart hva som kommer og passer på at noen sier adjø og takk for at du kom. Alt dette blir gjort av personer som vet hva som er bra. Uten å være påtrengende legger disse menighetene ofte til rette for at de besøkende blir fulgt opp. Lokalet og lyden

Ikke alltid, men ofte er kirkebygget og menighetslokale først og fremst praktisk, mht stoler, lys, lyd eller hva det nå måtte være. Det er ofte også mer moderne og det er sjeldent fylt med symboler.

• Lyden er alltid god og lyset på scenen og i salen fungerer godt.

• Overgangene mellom innslag i møtene skjer raskt og smidig.

• Det er alltid informasjon om hvordan en kan bli med i menighetens aktiviteter og smågrupper.

• Det er lett å få kontakt med mennesker som hjelper deg inn i ulike aktiviteter og grupper.

Koster ikke alltid så mye

Huff, dette ble mye og ressursbehovet for å gjøre noe slikt er stort, tenker du kanskje. Vi er ikke så sikre på det. En stor menighet vil ha mere ressurser enn en liten, men vi tror en del kan gjøres også i menigheter som foreløpig ikke er veldig stor som i vårt eksempel. For mange år kjørte en av oss over grensen mellom to land i Europa. Forskjellen i økonomisk utvikling var ikke så stor, men det slo oss at på den ene siden av grensa var husene malt og hagene stelt, mens det ikke var tilfellet på den andre siden. Dette handlet neppe om økonomi, men om ulikheter i kultur. Vi er ofte formet av en bestemt kultur. Vi driver menighetene som vi alltid har gjort. Det er ikke lett å bryte ut. Mange «små», men viktige saker av den typen som er nevn i opplistingen legger vi ikke merke til eller gjør vi ikke noe med. Vi er så vant med å ha det som det er og vi tenker ikke en gang over at vi burde ta tak i disse forholdene. Det bør vi imidlertid gjøre.

De er viktig å ha faste samlinger for møteverter og parkeringsvakter og gi dem opplæring slik at du er helt sikker på at alle får ett godt smil og en hilsning, helst allerede ute på parkeringsområdet. Når det kommer nye på besøk så sørg for at noen får en samtale med dem og at de som bør får en oppfølging i den kommende uka. Dette krever ikke de store ressursene, men litt ekstra engasjement og opplæring. Er det offentlige møter så sørg for at alt som skal skje er avtalt på forhånd og be alle som skal delta om å være klare. Overgangene er viktige og de bør skje friksjonsfritt. Klargjør alt på forhånd slik at det ikke blir pauser mellom innslagene og snakk nøye med alle som skal delta. Det handler om å utvikle mer av det som i den engelskspråklige verden kalles «excellence».

Kontinuerlig må det arbeides målrettet med Guds ord og bønn osv. , men det er altså ikke disse forholdene vi tar opp her. Her er vi opptatt av hvordan de «små ting» angående form og innhold i menigheten kan forbedres. Fellesnevner

Finnes det noen typiske trekk hos menigheter som er blitt store? Vi mener det, selv om det av og til er vanskelig å vite hva som er årsak, hvor mye disse forholdene betyr, og hva som rett og slett er et resultat av at de er store og har mye ressurser. Menigheter som er blitt store - i alle fall i vesten - preges blant annet av følgende:

• Talene er ofte mer relevante for mennesker i dagens samfunn.

• Det er ofte gjennomtenkte opplegg for rekruttering og opplæring av ledere.

• Gjennomføring av smågrupper er ofte godt forberedt og tilrettelagt for ulike alderstrinn og grupper for øvrig.

• Det er innarbeidede rutiner for å ta seg av mennesker som har behov for samtaler og oppfølging.

• Nesten uansett hva temaet for talen er, legges det til rette for en klar og konkret frelsesinnbydelse.

• Unge mennesker har en mer framtredende funksjon og det er en mer ungdommelig stil i møtene.

• Ikke sjeldent er stilen, blant annet musikken, mer ungdommelig enn gjennomsnittsalderen i forsamlingen.

• Det meste av det som skjer ser ut til å være godt planlagt og gjennomtenkt.

Systemer og rutiner Dette er mye og store saker, tenker du kanskje? Ja og nei. Ofte handler det om å innarbeide noe så kjedelig som gode systemer og rutiner. Når et møte eller en samling skal finne sted, bør det alltid være godt planlagt. Det bør være sakslister og referater til styremøter og forberedte opplegg for smågruppene og faste rutiner for rapportering. Dette vil spare mange for tid, og det øker kvaliteten på samlingene. En bør blant annet være forberedt på eventualiteter og det spontane om en f.eks. praktiserer åpenbaringsgavene i møtene (tungetale, profeti, bønn for syke, med mere). Vi har vært i møter med 10-12000 mennesker hvor det er blitt innbudt til forbønn for alle som ønsket det, uten at møtet ble for langt. Da må en være virkelig godt forberedt med mange og gode veiledere. Det er også viktig å nøye tenke gjennom hvem som kommer på møter og samlinger (alder, kjønn, type osv. ) slik at innholdet blir mer relevant for dem. Om man ønsker å få en profil på møtene som bedre treffer yngre mennesker i samfunnet rundt menigheten, må dette få konsekvenser for innhold og form. Sørg bl.a. for å engasjere flere av dem du vil nå (i møteledelse, sang, musikk, forkynnelse). Gi rom for unge mennesker, og du vil bli overrasket over hvor mye de kan gjøre når de får ansvar og oppfølging. Møteløping

Vi leste nettopp en studentoppgave hvor agendaen til et par pinsepastorer ble beskrevet. Dagsprogrammet var tettpakket. Pastorene løp fra det ene møtet til det andre. Når de ikke var på vanlige møter, så forberedte de møter. De satt ofte i styremøter med dårlig samvittighet fordi de ikke var på hjemmebesøk. Pastoren dras i alle retninger. Vi mener at flere av møteaktivitetene trygt kan overlates til mange modne kristne, slik at pastoren i stedet kan bruke mer tid på å rekruttere ledere og lage opplegg for opplæring og oppfølging av dette. Om en menighet skal vokse, må pastoren bli mer leder. Selv om det tar tid, må andre læres opp til å ta seg av hverdagslige oppgaver. Pastoren må ikke gjøre alt. Det er lurt å lære seg å bruke tekniske hjelpemidler. Nettbaserte applikasjoner og SMS er til god hjelp i planlegging og oppfølging. Ydmykhet og vilje

En av konklusjonene i boken From Good to Great, som vi refererte til i forrige artikkel, er at de beste lederne har en paradoksal sammensetning av personlig ydmykhet og en profesjonell og sterk vilje.

Som vi påpekte i den foregående artikkelen så er utfordringene ofte knyttet til kultur og tradisjon og ikke bare mangel på ressurser. Problemet er ofte at vi ikke ser det selv. Vær ydmyk og vær villig til å ta imot gode råd fra noen som kan vurdere menigheten utenifra. Ikke vær redd for å ta imot hjelp! Samtidig trengs en sterk vilje for å skape forandringer og forbedringer på noe som har vært i mange år. Kulturen vil ofte stritte imot!

Publisert i Dagen 28.07.2015 og 11.08.2015: Jan Inge Jenssen og Sten Sørensen