Ansvar, eierskap og helhet

Jeg føler at kirkens medarbeidere og ledere bare fokuserer på det de har fått ansvar for, men glemmer helheten. Stemmer min iakttagelse?

Du beskriver en situasjon som er veldig vanlig. Medarbeidere og ledere i kirken er ofte opptatt av det de selv holder på med. Det kan være tjenesten eller arbeidsområdet de har som ledere eller medarbeidere, eller det kan være deres egen familie eller bare dem selv.

MÅ FOKUSERE, MEN...

Det er alltid viktig at ledere og medarbeidere fokuserer på det de har fått tilordnet som sin oppgave av deg som leder eller fra det å være ansvarlig for seg selv og sin familie. Evne til å fokusere på egne oppgaver gjør at man utfører dem på en bedre måte. På disse områdene har en både et stort ansvar og en har fått tilordnet myndighet til å handle.

Samtidig er det viktig at ledere og andre medarbeidere utvikler eierskap til kirken de arbeider i og er en del av. De bør føle et ansvar for helheten.

ET EKSEMPEL

Du har kanskje kommet inn på en restaurant som serverer hurtigmat. Betjeningen du møter smiler til deg og sørger for at du får din bestilling slik du ønsket på en kjapp og ordentlig måte. Vedkommende kan oppgaven sin og tar ansvar på det område han eller hun har fått tildelt ansvar for. Så titter du over disken og ser at gulvet bak disken er full av nedtråkkede pommes frites og det er søppel her og der. En burger har også havnet på gulvet.

Deretter går du til bordet du skal sitte ved og du ser at søppelbøttene er overfylte og at det er papir- og matrester rundt forbi i lokalet. På toalettet er det også rotete og dels urent. En viktig årsak kan selvfølgelig være at det er for liten betjening, men så ser du flere ganger at medarbeiderene har lange og hyggelige samtaler seg imellom.

EIERSKAP OG HELHET

Ofte har dette med eierskap og ansvarsfølelse å gjøre. Hvis medarbeiderne hadde tatt ansvar for helheten ville feiebrettet kommet fram med en gang noe havnet på gulvet. Når man var utenfor disken så ville man i «samme runde» sjekke på toalettet og gjøre det som var nødvendig eller varslet skiftlederen, osv. Et slikt eierskap og en slik ansvarsfølelse er det ofte for lite av også i kirken. Hva kan gjøres med det?

Når alle ledere og medarbeidere også har litt fokus på helheten og føler ansvar for hvordan deltakerne i kirkens ulike aktiviteter opplever kirken, så vil arbeidet med de ulike små sakene som bidrar til helheten bli mye mindre belastende. Når alle medarbeiderne plukker opp søppel de ser, rydder på plass det de har brukt, snakker med med-ledere utenfor eget ansvarsområde når de får tilbakemeldinger fra deltakere om hvordan arbeidet kan forbedres, så blir det en bedre opplevelse for alle.

PRAKTISKE RÅD

Å få dette til har ei praktisk side, man må snakke om det, gi eksempler på forhold som er lite belastende for hver enkel om at alle gjør noe med det, man må være et godt eksempel, mv. Ikke minst er det viktig å snakke om dette på ulike temasamlinger. Utfordringen er at det må repeteres hele tiden og en har lite lyst til å mase. Få noen teamledere til å hjelpe deg med å formidle budskapet om at alle også må ta et ansvar for helheten da oppleves det ikke like masete.

Så handler dette som nevnt om eierskap. Det må utvikles en kultur av ledere og medarbeider som tar ansvar også for hvordan helheten i kirkens arbeid blir. Å være et godt eksempel er viktig. Når du som leder får tilbakemeldinger, vis at du tar dem alvorlig og hjelp medarbeidere til å gjøre det samme. Det er også viktig å forklare, igjen og igjen, hvor viktig helheten er for at kirken skal være attraktiv.

Dessuten er det viktig at kirkens ledere og medarbeidere ser hvor viktig kirken deres er for oppdraget med å formidle evangeliet slik at mennesker kommer til tro og inn i en personlig vekstprosess. Da vil de bry seg mere om alt.

Dagen. Publisert på trykk 10.11.2020

Jan Inge Jenssen og Sten Sørensen