Oppskrifter på kirkeledelse
Siden 60-tallet har det strømmet på med oppskrifter på ledelse i bedrifter. Mål- og resultatstyring, totalkvalitetsledelse, «balanced scorcard», transformativ ledelse, «storytelling» «lean» og mye mer. Felles for metodene er at de er enkle og skal løse de fleste problemer. De angir veien til suksess. Bøkene med oppskriftene selges på flyplasser over hele verden og konsulentene som skal hjelpe bedriftene med å sette i verk oppskriftene er ivrige.
Nye oppskrifter begrunnes gjerne i den foregående oppskriftens fiasko. Oppgjørene er skarpe, men likevel overfladiske. Det er ofte de samme rådene som gis, men med nye appellerende ord.
Litteraturen om kirkeledelse har vokst mye de siste 40-50 årene. De samme trekkene gjenfinnes i denne litteraturen. Enkle oppskrifter på suksess. De som har tenkt før har ikke skjønt hva som er viktig og de gamle ideene er utdatert. Stikkord: 3, 5, 8, 10 eller 44 veier til vekst, «cell, congregation, celebration», måldrevet, naturlig menighetsutvikling, utrustende ledelse, søkersensitiv, misjonal, framvoksenede kirker, transformativ, huskirker, metakirker, mv. Litteraturen er full av «buzz words». Ord som skal gi inntrykk av at dette er klokt, moderne og imponerende.
I en av bøkene kan en lese følgende: «…kirken står overfor kulturelle skift av seismiske proporsjoner…. endringene som skjer rundt oss er ikke lenger forutsigbar og inkrementell, men uforutsigbar og kaos-produserende ….». Deretter beskrives oppskriften på hvordan alle kirker overalt bør møte utfordringene.
Verden endres, men ikke på denne måten og endringene varierer på ulike samfunnsområder og etter hvor en befinner seg på kloden. Det finnes heller ingen allmenngyldige oppskrifter ut over det som kan sies å være bibelsk normgivende.
Kan man ikke lære noe av den populære litteraturen? Joda, det er fornuftig å legge en del vekt på mål, forstå kirkesøkere som ikke er vant til å gå i kirken, utvikle nye ledere, forstå hvilken tid en lever i, ha inspirerende samlinger, ha misjonsfokus, og møte andre i små felleskap, mv. Det er imidlertid ikke så enkelt at jeg bare kan tilføye 2, 5 eller 10 punkter til og så er suksess sikret. Det er mye mer som er viktig og som det er nødvendig å tenke på når en bedriver menighetsbygging og vektingen av de ulike elementene bør variere. Så vil heller ingen løsning gi svar på alle spørsmål og evnen til å håndtere konflikt vil være viktig så lenge vi er på denne jorda.
Fra ledelsesfagene kan en trolig lære noe om menighetsledelse, men i den gode faglitteraturen er mange temaer og perspektiver viktige og en finner få oppskrifter. Fordi utfordringene ofte er store og konteksten sammensatt og forskjellig fra sted til sted slipper man aldri å utvikle evnen til å analysere og tolke situasjonen i og rundt menigheten før en velger metoder og metodene vil variere over tid. Dessuten slipper en heller ikke unna en skikkelig teologisk vurdering av situasjon, innhold og metoder.