top of page

Åpenhet i kirka

«For et par år siden var kirken som jeg er medlem av inne i en stor konflikt. Nå er det ro og fordragelighet, men jeg skjønner ikke hva som var problemet og mye av det som foregikk vet vi ingenting om. Er det ikke viktig med åpenhet? »

 

Jo, åpenhet er en viktig verdi, og ofte kunne mye mer av det som pågår i menigheten gjøres kjent. Det gjelder i samfunnet generelt, i offentlig og privat virksomhet og i frivillige foreninger. Vi tror også at åpenhet er en viktig verdi i kirka. Det er nødvendig å informere og samtale. Ledere har ansvar for at ikke unødig mye informasjon skjules, og det er viktig å begrunne nye tiltak godt. Det siste påvirker til og med evnen til iverksetting og gjennomføring positivt. 




Kommunikasjon

I litteraturen om ledelse er kommunikasjon et sentralt tema. Det er mange gode råd om hvordan kommunikasjonsstrategier kan og bør utformes for at medarbeidere skal ha tilstrekkelig informasjon til å gjøre jobben sin på en god måte og for å motivere medarbeidere til innsats. Kommunikasjon er en forutsetning for medbestemmelse og deltakelse. Å investere i å utvikle gode kanaler til å informere med-ledere og kirkens medlemmer er verd kostnaden med å gjøre det. 


Arenaer og rutiner 

Jevnlige samlinger av kjernemenigheten (menighetsmøter, DNA-samlinger, ledermøter og lignende) er viktige steder for informasjon og dialog. Gode åpne og lukkede sider på nettet kan også være mulige steder for informasjon og dialog. Dessuten må selvfølgelig en del kommunikasjon skje i små grupper eller i en-til-en-samtaler. 


For å få dette til å bli noe mere enn skippertak er det nødvendig å etablere gode rutiner. Ledere bør etablere faste møter med ulike grupper (gjerne ledermøter) i kirken og ha faste samtaler med med-ledere på ulike nivåer slik at de vet at og når slike samtaler kommer. En bør også få til gode nettsider og planlegge hvilke emner som det skal skrives om. 


I dag er det også mulig å få til nettdialoger på sosiale medier. Det kan bidra til å få ut informasjon på områder som mange er opptatt av. Her er det viktig å tenke nøye igjennom hvilke grupper man kommuniserer med. Ikke alt er interessant eller nødvendig for allmennheten å ha kjennskap til, ikke en gang hele kirken bør inngå i alle samtaler. Lag derfor noen få utvalgte grupper for kommunikasjon i de sosiale mediene. 


Ansvar

Åpenhet og kommunikasjon er altså viktig. Det kan bidra til å skape delaktighet, motivasjon og vilje blant de mange til å bygge kirka. Når det er sagt vil vi påpeke at allmennheten eller kirkens medlemmer ikke har krav på all informasjon. For de fleste er det en selvfølge, men straffbare forhold skal alltid anmeldes til politi og ikke snakkes om. Sjelesorg i tilknytning til slike alvorlige saker bør etter vårt skjønn inkludere profesjonelle. 

Det er ikke bare i slike saker at åpenhet må begrenses. I kirka får ledere en hel masse informasjon i samtaler med enkeltpersoner som er personlig. Slik informasjon må selvsagt forbli hos lederen. Selv i situasjoner hvor personer fritar ledere for ansvar må lederen tenke nøye igjennom om det likevel er riktig at informasjonen ikke blir kjent. I en slik vurdering må en ha et langsiktig perspektiv.

 

Ledere og styre får også informasjon fra ansatte om ulike forhold angående permisjoner, sykemeldinger, mv. Slik informasjon er normalt taushetsbelagt - også om det gjelder pastoren. Om pastor eller ansatt selv finner grunner til å informere så er det en sak for seg, men kirkens ansvarlige ledere/styre må sikre at dette ikke skjer under noen form for press. Arbeidsgiveren har ansvar for at arbeidstakerne ikke føler et slikt press. Det må også bemerkes at om en ansatt velger å informere i en sak så kan det bli vanskeligere for neste mann og få respekt for taushet. Her må rett og slett kirka disiplineres til å akseptere lite informasjon. 


Ikke alt er offentlig 

Samtaler i ulike fora som styre/ eldsteråd, ledergruppe, stabsmøter o.l. er heller ikke offentlige. Om man ikke kan stole på at samtalene i disse foraene ikke lekker ut vil samtalene raskt bli preget av det og reelle diskusjoner flyttes til andre steder. Er man i mindretall og ikke aksepterer håndteringen av en sak må en gå ut av forumet. Det er ikke riktig å ta saken i egne hender når en er med i ei ledergruppe, et styre eller hva det nå måtte være. 


Åpenhet er viktig, men om organisasjoner, blant annet kirker, skal fungere på en god måte har åpenheten noen grenser. Uten disse grensene vil åpenheten til syvende og sist «lide skipbrudd». Reelle samtaler om ulike forhold forsvinner ut av de legetime fora og inn i private arenaer om det ikke er trygghet. Og det bør jo ikke skje. 


Publisert i Dagen 19.12.2017: Jan Inge Jenssen og Stn Sørensen

コメント


RECENT POST
bottom of page