Nye mennesker og forandringer i opplegg og form kan bety at det intime og trygge trues. Medlemmene kan fristes til å prioritere stabilitet framfor forandringer. Skal slike menigheter vokse, må man få et sterkt ønske om vekst og en må gi opp ønsket om å ha fellesskap med alle i menigheten. Av og til må dessverre en skikkelig krise til for at ønsket om forandring skal vokse fram.I større menigheter er det regelmessig noen nye ansikter på møtene og nye ønskes velkommen med jevne mellomrom. I små menigheter har man ofte mindre erfaring i å inkludere nye i fellesskapet. I tillegg er forventningene om vekst ofte små. Det er derfor viktig å trene medlemmene til å ta imot nye.Det er vanlig at små menigheter beholder de samme lederne i mange år. For å skape forandring kan det våre fornuftig å overlate lederansvar til yngre eller nye medlemmer. Kirkesamfunnene kan stimulere dette og oppfordre mennesker til å flytte til et nytt sted for å redde en menighet fra å dø.En kan også forsøke å få tak i en (ny) pastor som skal bruke den største delen av sin tid på å komme i kontakt med mennesker som menigheten ikke når. Denne kan kanskje lønnes av kirkesamfunn eller store menigheter. Hensikten er å etablere en gruppe av kirkefremmede mennesker som gradvis kan føres inn i menigheten. Dette forutsetter en utadvendt pastor og en menighet som er villig til at pastoren bruker lite tid på dem.For små menigheter er det trolig viktig å blinke ut en målgruppe med et spesielt behov eller en spesiell interesse. Dette kan for eksempel være eldre, funksjonshemmede eller motorinteressert ungdom. Det viktige er at gruppen er relativt enhetlig og mulig å nå ved hjelp av de begrensede ressursene menigheten rår over.Mange små menigheter har ikke egen pastor. Vi vil anbefale at det i det minste satses på en deltidspastor. Vi tror det er bedre løsning enn å bare satse på frivillige medarbeidere. Det gjør en sammenhengende innsats mulig og gir kontinuitet i arbeidet. Det er etter vårt skjønn en bedre løsning enn flyktige besøk av tilreisende evangelister. Løsningen kan gi en deltidsansatt inspirasjon til å skape vekst slik at han kan få en fulltidstjeneste senere.
Et bygdesamfunn preges ofte av fraflytting og en stor andel eldre innbyggere. Det er dessuten svært få som ikke er kjent med hovedinnholdet i det kristne budskap. Dette gjør det vanskelig å skape stor tallmessig vekst. Det er da viktig for menigheter i slike områder å sette realistiske mål.
Mange menigheter på landsbygda har en stor andel eldre medlemmer. Fire dødsfall et år betyr en tilbakegang på 10 prosent i en menighet på 40. I tillegg flytter ungdom til sentrum for å ta utdanning eller for å få seg arbeid.
Sterke tradisjoner gjør det vanskelig å få i gang en nødvendig endringsprosess. Å integrere nye i menigheten kan bety at etablerte tradisjoner må endres. Det tar tid. Dessuten vil menigheten ikke fornyes uten at den enkelte deltar i evangeliseringsarbeidet.
Det er viktig at små menigheter i utkanten retter oppmerksomheten utover seg selv og sitt eget lokalsamfunn. De kan ved forbønn, praktisk hjelp, penger eller lignende støtte utviklingen av en ny menighet i ei nærliggende bygd.
Et annet alternativ er å støtte eller adoptere en menighet i et annet land. Be for den, gi penger og materiell, sende team av pensjonister eller skoleungdom og studenter i ferietiden. Tiltak av denne typen gir ikke nødvendigvis vekst lokalt på kort sikt. Det kan likevel vitalisere givermenigheten og dermed gi vekst på lenger sikt.
