Publisert i Dagen 22. des. 2020

SPØRSMÅL: «Bør alle kirker starte nye kirker og i så fall hvordan kan det gjøres?»

I den forrige artikkelen vår understreket vi at det er viktig å starte nye kirker i Norge og at alle kirker bør engasjere seg i et slikt arbeid enten ved selv å starte nye kirker eller ved å hjelpe andre med å gjøre det. Vi vil i denne artikkelen fokusere på hvordan dette kan gjøres.
 
ULIKE METODER

Det er mange ulike måter å starte nye kirker på. Av og til er det én person som opplever et sterkt kall og setter i gang. Andre ganger er det ei gruppe som samles og blir enige om å satse og i en del tilfeller er det ei kirke som setter i gang. Uansett modell innebærer planting veldig mye vilje, hardt arbeid, utholdenhet og oppofrelse. I denne artikkelen er fokuset på kirker som satser på å etablere nye kirker.

 

I landet vårt har noen kirker satset mye på å plante. På Sørlandet plantet Frikirken i Kristiansand for en del år siden flere kirker. Salem Misjonskirke har også engasjert seg og i de senere år har Randesund Misjonskirke vært en viktig katalysator for planting. Også andre kirker har satset på nye steder som Vågsbygd Misjonskirke som var med i plantingen på Flekkerøy.
 
Frikirkene og Misjonskirkene sine plantinger har raskt blitt selvstendige kirker.
 
FLERSTEDSKIRKER

 

Andre kirker planter kirker på nye steder som kampuser i en stor f lerstedskirke. Eksempler er Salt og Hillsong, men også noen mindre kirker som for eksempel Oasen i Søgne og Sentrumskirken i Sandes. I andre land er denne formen utprøvd i enda større grad. Den største flerstedskirken i USA har 36 kampuser og er landets største kirke.

HVA ER BEST?
Vi vet ikke om det er best å bidra til å etablere selvstendige kirker i løse nettverk, selvstendige kirker i eget kirkesamfunn eller flerstedskirker, men det er en trend i retning av den sistnevnte modellen.

 Tidligere har kirkeplantere vært opptatt av å sikre sin selvstendighet. I dag er det nok en sterkere bevissthet om utfordringene med å plante og fordelene med å stå sammen i en stor stab og kunne bruke felles ressurser (stordriftsfordeler). Det er viktig å gå sammen med ledere i ei nyplanting. Store enheter på flere steder fordrer en sentral leder og ledelse som har stor energi, som er villig til å reise mye, som kan en del om strategiarbeid, som vet hvordan voksende organisasjoner må omstruktureres og hvordan systemer, rutiner og ledelse utvikles.

Hovedpastoren i slike kirker er avgjørende og har ofte en spesiell utrusning som er attraktiv å følge. Betydningen av sammenbindende aktiviteter er stor om ikke kirken skal fragmenteres og fordelene med å stå sammen tapes.
 
RESSURSER

 

Selv om eksisterende kirker sliter med å få nok ressurser kan de som regel avse noe. Det enkleste er ofte knyttet til felles bruk av systemer og rutiner som hjelp til økonomistyring, deling av arrangementer til sang og musikk, infrastruktur til informasjon på skjermer og sosiale medier, byggadministrasjon, ledertrening og så videre. Ei «morkirke» har ofte noen penger de kan bidra med. Noen gamle kirker har mye penger enten i form av bankinnskudd eller eiendom. Hva om man satset noe av dette på kirkeplanting i nabobyen?

Så kan kirken som bidrar gjerne dele på forkynnelse, i en del tilfeller musikere og produksjon av videoer, nødvendige slider, reklame på sosial medier og så bortetter. Deling av forkynner er ressurssparende og er enklest å gjennomføre om morkirken selv har flere forkynnere.

 
UTLØSE NYE MEDARBEIDERE
I de f leste kirker er det potensielle ledere og medarbeidere som er uforløst. Ei nyetablering kan bidra til at nye medarbeidere forløses. Slik sett kan satsing på nye kirker få fram potensiale i personer som ikke har vært mye engasjert tidligere. Om morkirken allerede har en satsing på trening av ledere og medarbeidere så er sannsynligheten for en slik effekt enda større. Vi tror også Guds velsignelse når ei lokal kirke bidrar til å starte ei ny kirke.
 
UANSETT MODELLVALG

Når man starter er det viktig å etablere gode opplegg for trening av ledere og medarbeidere. Det er viktig å utvikle en klar visjon, mål og fokus tidlig i prosessen. En kirkeleder sa det en gang slik: Det er viktig at de som går på en buss har sett hvilket sted bussen skal til. Hvis vedkommende vil i ei annen retning så finnes det andre busser. Så er det viktig å utvikle et kjerneteam. Medlemmene i teamet og etter hvert teamene i kirken må inneholde ulike gaver og kompetanser, men ikke så mye at fokus og retning glemmes.