Det skrives for tiden mye positivt om husmenigheter. Små fellesskap er viktig og kan skape varme og gode miljøer. Noen mener at husmenigheter er framtidens menighet. Slike små fellesskap har etter mitt skjønn noen viktige svakheter som gjør at de er lite egnet som helhetlige menighetsfellesskap, i alle fall i vår kulturkrets.

I noen land vokser kristentroen først og fremst gjennom multiplisering av husfellesskap eller husmenigheter. Kina er det viktigste eksempelet, men det finnes flere. Noen kirkeledere mener at dette er framtidens menighetsform også i Vesten.

Viktig

Små fellesskap gir mulighet for kommunikasjon om vanskelige og personlige tema. De kan også være gode bønnefellesskap. Slike grupper kan dessuten gi mennesker en følelse av å være en del av et fellesskap hvor de blir sett, hvor alle støtter hverandre og hvor en har noen å “stå til regnskap” overfor. Små fellesskap gir mulighet for spontanitet og deltakelse fra alle i gruppen. Slike grupper er derfor viktige, men jeg tror ikke de vil være fullgode menigheter i det lange løp. Enkelte i husmenighetsmenighetsbevegelsen har sett svakhetene og legger derfor vekt på å ha noen storsamlinger for eksempel en gang i måneden. Dette er etter mitt skjønn ikke nok.

Ungdom

Jeg tror ikke små grupper er ikke tilstrekkelig attraktive for ungdom. I alle fall ikke om det er det eneste fellesskap de skal forholder seg til. Det er ofte barnefamilier som deltar i husmenigheter. Når barna vokser til søker de større fellesskap med større sosial bredde. De vil i vår kultur neppe være tilfredse i foreldrenes husgruppe. Jeg er derfor redd for at det samme vil skje i husmenigheter som i små tradisjonelle menigheter. Når barna blir tenåringer forlater de fellesskapet. Det blir rett å slett for få på samme alder. Mange ungdommer deltar i små grupper. I vår menighet er det tilfellet. De er imidlertid også aktiv i større samlinger. Jeg tror ungdomssamlingene og andre større møter er en viktig forutsetning for deltakelse i smågrupper. Uten dem ville færre deltatt også i smågruppene.

Klamme

De små miljøene i husmenigheter kan fort bli klamme. Det har skjedd i en rekke små tradisjonelle menigheter. Det er godt å forholde seg til flere mennesker. Det gir oss flere impulser. Større menigheter gir mulighet til dette på en langt bedre måte enn en husmenighet vil gjøre.

Videre blir undervisningen i husgruppene neppe gode nok i det lange løp. I et samfunn med mye kunnskap er det behov for solid undervisning. For å få det til må man ha større felleeskap slik at man kan finansiere forberedelsen. Bibelskole og teologisk utdanning koster og det tar mye tid å forberede seg om man vil gi en god preken. Frivillige vil ikke klare å forberede seg tilstrekkelig til å holde den nødvendige kvaliteten uke etter uke år etter år.

Nådegaver og talenter

Nådegaver og talenter er viktig i menigheter. Noen gaver har mange, mens andre forekommer sjeldnere. I en liten gruppe er det ofte ikke tilstrekkelig bredde i disse gavene.

Musikk er svært viktig i menighetslivet. Lovsang med gitar i en liten gruppe skaper en annen atmosfære og har en annen kvalitet enn i en stor gruppe med mange instrumenter og mange sangere. Begge deler er bra, men kan ikke erstatte hverandre. Lovsang i en liten gruppe vil normalt ha en lavere musikalsk kvalitet og være preget av kjente sanger som det er lett å spille til. Samtidig vil flere mennesker kunne få bruke de gavene de har siden kvalitetskravene blir mindre og det kan skapes en intim atmosfære. I større menigheter er det mulig å holde en høyere musikalsk kvalitet og en annen atmosfære preger lovsang i store forsamlinger.

Ektefelle

For mange unge mennesker har menighetsfellesskapet eller kirkesamfunnet vært stedet hvor ektefellen blir funnet. Vi ønsker ikke at barna våre skal søke etter ektefelle utenfor det kristne fellesskapet. Menigheter er et viktig ekteskapsmarked. For å ha et tilstrekkelig utvalg må menighetene ha en viss størrelse på miljøet.  Dette er vanskelig i husmenighetene. Husmenighetene er heller ikke attraktive for single menn og kvinner. De har normalt behov for å treffe mange i sin egen situasjon. Selv mellomstore menigheter har utfordringer på dette området.

Det er heller ikke nødvendigvis lettere å invitere noen hjem til seg enn til en stor menighet. For noen vil det være en større barriere å gå hjem til et lite felleskap enn på besøk i en stor menighet hvor man kan være mer anonym.

Jeg tror vi bør arbeide for å bygge store menigheter hvor det er mulig å kombinere storsamlinger, tilbud til bestemte målgrupper som seniorer og ungdom, og smågrupper. Kirkevekststrategene sa det slik: ”celebration, congregation and cell groups creates a good church”. Jeg tror det fortsatt gjelder!