Publisert i Dagen 17. Mars 2020

SPØRSMÅL: «Jeg finner meg ikke til rette i noen kirke. Må man ha en relasjon til en kirke for å fungere som kristen, eller klarer man seg like godt uten?»

Det finnes mange kristne som ikke går i kirker eller bedehus. For noen år siden kom man fram til at rundt fem prosent av befolkningen går regelmessig i ei kirke i Norge. Blant dem som er kristne og ikke går i kirke finnes det trolig mange eldre og syke som ikke lenger kan gå til kirken, men som utøver sin Gudstro i det stille der de bor. Kirker bør ikke glemme denne gruppen. Hjelp til henting eller besøkstjeneste er gode alternativer. En kirke skapes når to eller tre samles i Jesu navn.
 
Noen sier at den størst kirken i Norge er de mange som tror, men som ikke har noe forhold til en kirke, eller som av ulike grunner ikke har funnet seg til rette i en kirken.
Kan man være en kristen uten å gå i ei kirke?

 

JESUS FRELSER
Vårt kristenliv er avhengig av at Jesus er blitt vår frelser. «Den som tror på Sønnen, har livet». Frelsen er ikke knyttet opp til antall kirkebesøk, men til troen på Jesus Kristus.

En av oss hadde en far som reiste til sjøs i utenriksfart. Til å begynne med var han 18 måneder sammenhengende borte og fikk ikke med seg et eneste kristent møte. Han kom hjem fra utenriksfarten oppbygget og glad i sin tro og var et frisk pust i sin hjemmemenighet den måneden han var hjemme. Far slet ut en bibel på de syv hav og praktiserte et innholdsrikt bønneliv. Men han var forhindret i å gå til Guds hus.

Dette er et unntakstilfelle, og på sine eldre dager da han hadde mønstret i land, gikk han regelmessig i kirken så lenge kreftene holdt. Kan du ikke komme til kirken, vil Gud sørge for deg og gi deg åndelig mat på sin måte. I dag er det heldigvis mange muligheter til å høre forkynnelse selv om man ikke er i en kirke.

IKKE ET ENKELTMANNSFORETAK
Likevel er det naturlig og riktig å gå i ei kirke. Vi finner ingen enkeltmannsforetak i Guds rike. Kristentroen leves ut og praktiseres i et fellesskap med andre. Derfor er dette bilder som blir brukt om kirken: En kropp, en familie, levende steiner, et byggverk, et samfunn og et rike. Vi finner veldig mange sterke ord om kirkens betydning i Bibelen.

Sammen med andre kristne utvikler livet seg. Sammen med andre korrigeres vi. Vi vokser. Av og til såres vi slik vi også gjør i våre menneskelig familie, men når vi lærer å håndtere slike skuffelser blir vi sterkere. Vi skrev dessuten i en tidligere artikkel (11.06.19) at sannsynligheten for barn og barnebarn blir bevart som kristne trolig er mye større om foreldre og besteforeldre er gode eksempel og deltar aktivt i menighetsarbeid.

Vi vil anbefale å gå regelmessig i ei kirke. Mest av alt fordi Bibelen oppfordrer oss til det. Men også fordi vi alle trenger et sted der vi kan motta åndelig mat til kristenlivet som skal leves ut i hverdagen.

JEG ELLER VI?

Vi har en kultur der «Jeg» er sterkere enn «vi». Individualismen er blitt fremtredende i den norske kulturen. Dette påvirker oss også som kristne. Dette må vi være på vakt overfor.
Jesu oppfordring står seg også i dag: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, og av hele din sjel, og av all din forstand. Dette er det første og største budet. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. Hele loven og profetene henger på disse to budene.» Matt 22,37-40. Vår omsorg for vår neste er et resultat av vår overgivelse til Gud.
Paulus sier: «Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap. Ef 3,18-19a.
La oss gjøre søndagen til en kirkedag. Vi trenger det kristne fellesskapet for å møte de mange oppgaver utenfor kirken!