Publisert i Dagen 7. Januar 2020

SPØRSMÅL: Vi går inn i et nytt år og da vil vi gjerne ha visjoner. Hva er viktigst for å snu stagnasjon til vekst i kirken?

Det er mange forhold som er viktige og vi vil forsøke å gi noen hovedsvar. Samtidig understreker vi at vi ikke kjenner hele bakgrunnen for spørsmålet. Dette er våre innspill til dine tanker.

 

IRRITERENDE BRYSOM

En god samfunnsutvikling fordrer konkurranse i nærings- og arbeidsliv for å sikre alle arbeid, for gi oss nødvendige materielle goder og for at vi skal ha gode skoler, sykehus, politi osv. Denne konkurransen kan skape egoisme. Det vi kaller «velferdsstaten» – at hver enkelt har rettighet på mange offentlige ytelser bidrar også til at vi som enkeltindivider blir mer uavhengige av at tjenester og omsorg utveksles i vår nære krets. Et stort fokus på egne interesser som karrière og frihet til å gjøre det en føler er rett for seg selv, leder i samme retning. Det stimulerer individualismen vi ser rundt oss i dag. Det preger dessverre også holdningene til oss kristne.

Kirken blir i en slik sammenheng lett brysom. Den skaper unødig forpliktelser som mange ikke liker. I kirken må en også leve nær andre mennesker. Da blir man sårbar. I tillegg står en som kirke sammen om et oppdrag som er utfordrende og krevende.

IKKE VÅRT PÅFUNN

I en slik situasjon er det viktigere enn noen gang å skape forståelse for at kirken ikke er vårt påfunn, men at den er skapt av Gud og er Hans redskap – også i vår tid.

Vi har nettopp vært igjennom jula. Guds inntreden i historien var begynnelsen på det som ble kirkens fødsel.

«In the darkness, we were waiting. Without hope, without light. ‘Til from Heaven You came running…To fulfill the law and prophets. To a virgin came the Word. From a throne of endless glory. To a cradle in the dirt.»

Inkarnasjonens under er at Gud ble menneske:

«To reveal the kingdom coming. And to reconcile the lost. To redeem the whole creation. You did not despise the cross. For even in Your suffering. You saw to the other side. Knowing this was our salvation. Jesus for our sake You died.»

Kirken er et direkte resultat av Kristi komme og hans stedfortredende død.

«And the morning that You rose. All of Heaven held its breath.’Til that stone was moved for good. For the Lamb had conquered death. And the dead rose from their tombs. And the angels stood in awe. For the souls of all who’d come. To the Father are restored. And the church of Christ was born.»

VERDEN BEHØVER KIRKEN

Kirkens guddommelige fødsel fullt integrert i Guds redningsaksjon for menneskeheten må vi gjøre alt vi kan for å bygge og «snakke opp». Det er Kristi kropp i sin menneskelige ufullkommenhet. Vi må vite at det er Gud selv som insisterer på at det er Hans utvalgte redskap til å vinne og utruste mennesker slik at de en gang skal få møte Han igjen. Han har selv gitt oss kraften til arbeidet i kirkens tjeneste.

«Then the Spirit lit the flame.»

Billy Graham ble på sine gamle dager spurt om hvilke råd han ville gi dagens kirke. Han ga følgende svar: Menigheten må gjenoppdage det fulle bibelske budskap, og vende tilbake til hele Bibelen. Evangelisering må få første prioritet i kirkens liv. Det preget den første menighet.

«Now this gospel truth of old shall not kneel, shall not faint. By His blood and in His name. In His freedom I am free. For the love of Jesus Christ who has resurrected me…»

Graham fortsatte slik: Vestens kirker må forlate den kristendom som bare serverer de trofaste. Vi kalles til å gjøre disipler av de som ikke tror! Bruk metoder som når de som ennå ikke er kommet til tro. Herren kaller oss som han kalte Peter til å forlate det trygge, følge ham og gå nye veier, for at folk skal bli frelst. Så må vi bli fullstendig avhengige av Gud.

Konklusjonen på denne artikkelen er med andre ord at det viktigste vi kan gjøre også i 2020 – er å bruke all vår kraft til å bygge kirken – på Guds Ord – utadrettet og midt i tiden. Vi må ikke frykte fordi Gud selv står bak kirken – den er Hans – og Han har gitt oss kraften!

* I denne artikkelen siteres det fra sangen King of Kings skrevet av Jason Ingram, Brooke and Scott Ligertwood. Hillsong Worship.