Forfatter: Jan Inge Jenssen og Sten Sorensen

Tidligere har kirkeplantere vært opptatt av å sikre sin selvstendighet. I dag er det nok en sterkere bevissthet om utfordringene med å plante og fordelene med å stå sammen i en stor stab og kunne bruke felles ressurser (stordriftsfordeler). Det er viktig å gå sammen med ledere i ei nyplanting.

Dette er viktig for alle mennesker, men vi tror også at det er viktig for kirker. Fortida er fortid. De gode og dårlige valgene vi har gjort, kan vi ikke gjøre noe med, men Gud tilgir og gir oss nye muligheter.

Men det er neppe bare derfor. Det er blitt korrekt å snakke om tjenende ledere fordi vi i vår samtid ikke liker ledere som vet hva de vil og som er handlekraftige. Det er dessuten for ofte en overfladisk variant av tjenende ledelse som promoteres. Kirkens ledere skal tjene. Utfordringen er imidlertid at en lettvint form for tjenerskap skaper konsumenter snarere enn disipler.

Jesus lovet oss ikke et liv uten kamp. Han sa ikke at vi skulle bli likt av alle. Han sa blant annet: Jeg sender dere ut som lam blant ulver. Han sa også: «Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis.

Likevel er det naturlig og riktig å gå i ei kirke. Vi finner ingen enkeltmannsforetak i Guds rike. Kristentroen leves ut og praktiseres i et fellesskap med andre. Derfor er dette bilder som blir brukt om kirken: En kropp, en familie, levende steiner, et byggverk, et samfunn og et rike. Vi finner veldig mange sterke ord om kirkens betydning i Bibelen.