Den raske veksten i pinsekarismatisk kristentro er direkte knyttet til innsatsen og visjonene til dens pionerer. Disse pionerene var drevet av en overbevisning om at deres opplevelse av åndsdåpen var en ild som ville spre seg over hele verden før Jesu gjenkomst (Mark. 16.15 og Matt 24.14). I dag er det 500-600 millioner pinsekarismatikere på kloden. Den pinsekarismatiske kristendomsformen er trolig den raskest voksende religiøse bevegelse noen sinne.

For to hundre år siden satte William Carey sine føtter på Indisk Jord. Militant motstand fra hinduer og diskriminering av kristne i det indiske lovverket har hindret veksten i kristentroa. I dag skjer det en eksplosiv kristen vekkelse i landet. Lokalt drevne kirker blomstrer og det er vekkelse i mange stater.

Tidligere publisert i avisen Magazinet!

Vi har de siste årtiene innført en rekke ordninger og reguleringer som har konsekvenser for hele befolkningen eller store deler av befolkningen. Hensikten er å sikre at noen få i gruppen ikke får problemer. Til grunn for reglene ligger en solidaritetstanke. Et godt eksempel på disse reglene er alkohollovgivningen. Tilgangen må begrenses for alle for å unngå at et mindretall rammes av de negative effektene.

Pastorer har få nære venner og det er vanskelig for pastorer og holde på de vennene de har over lang tid. Mange pastorer, særlig de med lang tjenestetid har dessuten liten vilje til å fatte beslutninger som medfører risiko for tap eller problemer. Dette viser en ny studie av amerikanske pastorer utført av The Barna Group i California.

Mange menighetsledere er i dag opptatt av hvordan menighetene kan nå ut med evangeliet til mennesker som lever i en annerledes kultur i vårt eget samfunn. Årsaken til dette er dels knyttet til at vi i for liten grad når ut og dels fordi ulikhetene i den norske kulturen er blitt så synlige. I denne artikkelen trekker jeg helt kort fram noen tanker som kan belyse dette temaet.

Jeg tror pluralismen er voksende, men at høyere kunnskapsnivå om ulikheter og mange sterke fellestrekk i det norske samfunn gjør at betydningen av de kulturelle ulikhetene ikke skal overdrives. Kanskje er det viktigere å se at våre menighetstradisjoner har bundet oss til en form som er fremmed også i den kulturen vi selv lever i til daglig.

Hva skal kirken i den vestlige verden gjør for å nå verden med evangeliet? Eddie Gibbs drøfter ni ulike strategier som han mener vil revitalisere menighetsarbeidet. Bl.a. mener han at kirken må gå fra å leve i fortiden til å engasjere seg i nåtiden. Kirken må gå fra å være markedsorientert til å fokusere på misjon også i sitt eget hjemmemiljø. Den må slutte med å verne om død ortodoksi og isteden dyrke fram levende tro. Kirken må ikke være så opptatt av å tiltrekke store masser. Den må bli mer opptatt av å søke de fortapte enkeltmenneskene. Dette er noen eksempler på påstander framsatt og begrunnet av Eddie Gibbs.

George Barna har gjennom mange studier av det amerikanske kristenlivet de siste årene observert noe han mener er i ferd med å endre amerikansk kristenliv dramatisk. Han beskriver hvordan et stort antall mennesker innenfor eksisterende kirker ikke er fornøyde. De vil rett å slett ”ha mer” enn de får i sine menigheter. De ønsker også å forplikte seg til å leve slik misjonsbefalingen fordrer.

Menigheter må være autentisk om de skal lykkes. Mange bøker er skrevet om hvor avgjørende dette er for vekst i Guds rike. Folk er lei av overfladiske og sminkede miljøer, sies det. De vil ha ekte vare. Dessverre er det ikke alltid det søkende mennesker møter i våre miljøer.

Husmenigheter er for tiden i vinden. Nære varme felleskap mellom et begrenset antall mennesker er viktig og kan skape miljøer for god kommunikasjon om vansklige tema. Det kan gi mennesker en følelse av å være en del av et nært og tett felleskap hvor alle støtter hverandre og hvor en har noen å "stå til regnskap" overfor. Slike små felleskap har imidlertid også noen sentrale svakheter som gjør at de normalt på litt sikt vil være lite egnet som menighetsfelleskap.

Utrag fra et intervju med avisen Dagen

Menigheter må ledes på en tydelig måte. Uklar ledelse gir ikke vekst. I media får sterke ledere mye negativ oppmerksomhet. Noen av disse lederne har gått for langt. Desverre er likvel det største problemet i kristennorge ikke for sterke ledere. Veldig mange menigheter er preget av svak og utydelig ledelse. Det blir det ikke vekst av.

Tidligere publisert i tidsskriftet Magazinet

Det pågår en stille, men betydelig endring i frikirkenorge. Skillelinjene er i ferd med å viskes ut og samarbeid på tvers vil og må vokse fram. Frikirkeligheten utgjør en stor andel av de menighetsaktive i Norge, men likevel en liten andel av befolkningen.

Tidligere publisert som kronikk i Fædrelandsvennen

Fædrelandsvennen har de siste dagene spurt hvorfor så få unge mennesker går i kirken. Det er imidlertid viktig å understreke at en del menigheter har mange ungdommer. Disse kan trolig si oss noe om hva som er feil med de menighetene som mister de unge.

Tidligere publisert i avisen Vårt Land

Moderne prester har ifølge professor Paul Leer-Salvesen blitt mer liberale. Mye tyder på at en slik utvikling vil ha en negativ innflytelse på menighetslivet i Den norske kirke (Dnk).

Leer-Salvesen hevder at moderne prester har skiftet holdning til homofilt samliv, fortapelse og samboerskap. Sørensens påfølgende undersøkelse reiser tvil om det er så mange som har endret syn at begrepet moderne er berettiget. Likevel antar jeg at det er en endring i retning av mer liberale holdninger blant prester.

Tidligere publisert i tidsskriftet Magazinet

Forskning blir ofte brukt i den offentlige debatt. Dessverre er mye av den forskningen som får store overskrifter ubrukelig til den debatt den settes inn i. Dessuten er denne forskningen ofte av slett kvalitet. Den er imidlertid politisk korrekt og den er godt tilpasset kulturelitens synspunkter som journalister ivrer etter å bli identifisert med.

Tidligere publisert i tidsskriftet Magazinet

I debatten om menighetsledelse er det to klare fronter. De som ønsker en sterk pastor og de som advarer mot sterke ledere. For å kunne si noe viktig om dette temaet er det viktig å klargjøre hva begrepet sterk pastor eller sterk leder innebærer.