|
|
Grunnlaget for vekst
Kirkevekstbevegelsen var i de første årene svært metodeorientert. Enkelte kunne nok få inntrykk av at innføring av riktige metoder var tilstrekkelig for å få i gang vekst. I dag finner man sjeldent en slik holdning. Det understrekes at bedre metoder ikke er tilstrekkelig for at flere skal bli frelst og bevart. Bare Den Hellige Ånd kan dra et menneske til Kristus.
Read More
Kirkebevegelsens framvekst
Kirkevekstbevegelsen framhever i sterkere å sterkere grad betydningen av en systematisk bønnetjeneste i menighetene. Raineruttrykker det slik: "Kirkevekst er mer enn å oppdage nye metoder: det er å oppdage kraften bak prinsippene og metodene." Å datere starten på kirkevekstbevegelsen til 1955 vil innebære en neglisjering av historiske begivenheter som den åndelige oppvåkingen på syttende og attende århundre. Arbeidet til John Wesley, Charles Spurgeon og Charles Finney har klare fellestrekk med se ntrale idéer i kirkevekstlitteraturen og har selvfølgelig også bidratt til disse tankene. Mange av idéene som framsettes og begrepene som brukes er så gamle som menighetene i Apostlenes gjerninger. Vi vil i denne boken imidlertid rette oppmerksomheten mot bevegelsen som startet med arbeidene til Donald McGavran.
Read More
Kirkevekstbevegelsen framhever i sterkere å sterkere grad betydningen av en systematisk bønnetjeneste i menighetene. Raineruttrykker det slik: "Kirkevekst er mer enn å oppdage nye metoder: det er å oppdage kraften bak prinsippene og metodene."
Read More
Et hyppig debattert spørsmål er hvordan pastoren kan bidra til menighetsvekst. Til "trøst" bør det nevnes at pastorer i voksende menigheter vanligvis har få ekstraordinære egenskaper.
Man må verken være en dynamisk folketaler eller en mesteradministrator for å lede en menighet inn i vekst. Likevel er noen egenskaper oftere representert i slike menigheter enn i de øvrige menighetene. Formålet med dette kapittelet er å drøfte noen av de viktigste sider ved pastorens tjeneste. For menigheter som har flere pastorer, vil innholdet i kapittelet først og fremst være rettet mot hovedpastorens funksjon.
Read More
I de aller fleste bøker om kirkevekst understrekes nødvendigheten av å mobilisere frivillige medarbeidere. Eddie Gibbs framhever at kirkevekst ikke kan bli vedvarende uten at frivillige medarbeidere blir mobilisert til å fylle sine særskilte tjenester både i menigheten og i verden.
Read More
Tema for dette kapittelet er organisering av menighetsarbeidet. Drøftingen vil først og fremst dreie seg om hvilke grupper en menighet bør inneholde for å kunne vokse. Dessuten skal vi se på betydningen av å utvikle tilbud til bestemte befolkningsgrupper.
 Wagner mener at store, mellomstore og små grupper tilsammen utgjør en menighet. Store grupper har over 80 medlemmer, mellomstore grupper har 30 til 80, mens små grupper har fra 5 til 15 medlemmer. Menigheter som er bygd opp på denne måten, vil verken være for store slik at den enkelte føler seg fremmedgjort og alene eller for liten til å kunne skape spennende festsamvær. De vil ha færre vekstbarrierer enn menigheter som bare består av én mellomstor eller stor gruppe.
Read More
Visjon er et mentalt bilde av en framtidigønsket situasjon for organisasjonen. Hensikten med å ha en slik visjon er å skape retning for utviklingen av organisasjonen og motivasjon til innsats. George Barna mener også at visjon innebærer et ønske om forandring. "Visjoner dreier seg aldri om vedlikehold av status quo." Visjon er også et bibelsk begrep. Visjoner var drivkraften for en rekke sentrale skikkelser i Bibelen. Paulus var f.eks. drevet av visjonen om å bringe evangeliet til hedningefolkene ved å etablere menigheter på de ulike stedene han besøkte. Nehemja brøt på samme måte som Paulus med en respektert og konfortabel livssituasjon for å utføre det "Gud hadde lagt han på sinne å utføre" (Neh. 2,12). Moses var også drevet av en visjon om å føre Israel-folket tilbake til sitt hjemmland.
Read More
|
|
Vekstbarrierer og endring
Tromsø Baptistmenighet ble stiftet i 1870. Menigheten var på slutten av 1800-tallet norges største baptistmenighet. I 1989 var det nede i 112 og gudstjenestebesøket var i gjennomsnitt 25. I 1991 var imidlertid antallet medlemmer vokst til 140. Forandringen som begynte å skje i 1989 kan tilskrives flere forhold. Sten Sørensen som ble kalt til pastor i menigheten i 1987, ga i 1989 klar beskjed til menighetsrådet om at menigheten ville dø ut dersom ikke noe drastisk skjedde. Den krisefølelsen som dette skapte ga et gunstig klima for endring. Møteform og -tider ble lagt om. Lovsang, gateevangelisering og samarbeid med UiO ble viktige sider ved menighetens virksomhet. Det ble innledet samarbeid med Tromsø kristne senter som også arbeidet i motbakke. Virksomheten i denne menigheten ble etter hvert nedlagt og medlemmene gikk inn i Baptistkirken. Flere er også blitt frelst og tillagt menigheten. Særlig viktig for skiftet som skjedde i 1989 var at en kvinnelig rusmisbruker, godt kjent på byen, ble radikalt forvandlet.
Read More
Møteform
De fleste av oss som er vokst opp i en menighet ville føle oss fullstendig bortkomne på et diskotek eller i en dansesal. Hvorfor? - Fordi vi ville føle oss  annerledes. Her var det et språk, en stil og en måte å være på som vi ikke mestret. Er det slik at majoriteten av våre menigheter dyrker én uttrykksmessig kultur og regner med at folk føler seg velkomne hos oss dersom vi, for å sette det på spissen, bare ønsker velkommen i annonsene?
Read more
Til tross for at markedsføring brukes av de fleste menigheter i en eller annen form, vekker begrepet negative assosiasjoner når det brukes i en kirkelig sammenheng. Årsakene til dette er mange. Markedsføring forbindes med kremmere som forsøker å trekke fordeler av kundene ved å kjøpe billig og selge dyrt, eller hjelpeløse kunder som føler seg tvunget til å kjøpe noe de egentlig ikke vil ha. Markedsføring knyttes også til en materialistisk livsstil som bryter med kristen etikk.
Read more
De fleste har et sterkt behov for å tilhøre ei gruppe og for å ha noen mennesker utenom familien som de kan ha et åpent, nært og varmt forhold til. Dette kan den lille menigheten tilby. Den lille menigheten er intim, stabil og oversiktlig og alle kjenner hverandre ved navn. Dette gir en følelse av trygghet, orden og struktur på tilværelsen. Medlemmene i små menigheter føler en sterk forpliktelse overfor hverandre og overfor menigheten. Dette fører til trofasthet. Den lille menigheten har på denne måten en gunstig størrelse. De positive sidene kan imidlertid hindre vekst.
Read more
I kirkevekstlitteraturen framheves det at den mest effektive evangeliseringsmetode er menighetsplanting. Dette gjelder også i områder hvor det allerede finnes m ange menigheter, som i Skandinavia.I misjonsarbeidet vårt er menighetsplanting en akseptert og nødvendig metode. Skal dette arbeidet gå fram og gi varige resultater, må vi plante nye menigheter. Dette kjenner vi til og praktiserer. Når det kommer til hjemmemisjonen, hvor det er et stort antall menigheter i de fleste områder, blir det fort vanskeligere.
Read more
De siste årene er det blitt en økende interesse for betydningen av åndskamp og åndelig krigføring. Dette temaet ble fanget opp av kirkevekstbevegelsen gjennom Wagner. Han har de siste å rene, som nevnt, publisert flere bøker om dette temaet. Oppmerksomhet har særlig vært rettet mot forbønn for kristne ledere, sammenhengen mellom bønn og menighetsvekst og strategisk åndelig krigføring. Den siste tiden har han særlig interessert seg for betydningen av å kartlegge og bekjempe åndsmakter som stenger for evangeliets gjennombrudd (spiritual mapping).
Read more
|
