Profilene som får kjeft i de kristne mediene er Djupedal, Giske, Stoltenberg og andre fra SV og AP. I alt for liten grad rettes oppmerksomheten mot Senterpartiets stilletiende samtykke. For å si det slik: mine forventinger i disse spørsmålene til AP og SV er små. Arbeiderpartiet og SV har en lang historie på dette området som ikke er god. Ikke minst opplevde jeg dette gjennom kampen vi hadde om å bygge opp Oasen skole. Sen saksbehandling og usann ryktespredning var Giskes våpen i denne saken. I dag driver vi en god skole med 121 elever i harmoni med vertskommune og utdanningsdirektør.

Senterpartiet har hatt en annen profil i viktige verdispørsmål. Mange har derfor fortsatt forventninger til at dette partiet viser en annen holdning enn AP og SV i slike spørsmål. I dag er imidlertid Senterpartiet med på kjøret mot tradisjonelle kristne verdier som AP og SV bedriver.

Senterpartiet vil nok si at de kjemper sammen med AP og SV for at alle skal ha en akseptabel levestandard. Jeg hører det polemiske spørsmålet som kommer: Er ikke dette viktige kristne verdi det er verdt å kjempe for? Selvfølgelig, men det finnes ingen partier som ikke er enig i at alle skal ha et akseptabelt livsgrunnlag eller at vi skal bekjempe fattigdom etc. Uenigheten er knyttet til veien for å oppnå dette. Jeg er slettes ikke sikker på at veien som sosialistene velger er den som sikrer at disse gode formålene realiseres. Mange offentlige reguleringer og kraftig skattlegging vil undergrave vår velferd på lang sikt.

Det er grenser på hvor høyt man bør beskatte de som skaper de største økonomiske verdiene før de velger å bruke sine ressurser på mer fritid eller helt andre sysler. Det er slettes ikke gunstig for de svake eller fattige på lang sikt. Selv om venstresiden synes å tro det, så kan man ikke tvinge mennesker til å bedrive kreativt og skapende næringsvirksomhet. I en viss grad kan en regne med at pliktfølelse driver mennesker, men insentiver er også viktige. Har man ikke fått med seg det så mangler en elementær selvinnsikt.

Jeg er enig med Senterpartiet (og alle de andre partiene) i at det er en viktig kristen verdi å kjempe for de svake og fattige. Senterpartiets ønske om å gjøre det vitner om god vilje. Det er heldigvis ikke uenighet om denne verdien i det norske samfunn eller det politiske system, men det er uenighet om virkemidlene. At Senterpartiet har valgt venstresidas virkemidler i den økonomiske politikken er synd.

Verre er det med andre kristne verdier. Senterpartiet må ta ansvar for AP og SVs systematiske arbeid for å bekjempe verdier som kristne har stått for i flere generasjoner. Jeg håper de kristne miljøene på Vestlandet merker seg Meltveit Kleppas ettergivenhet på disse områdene og finner en annen stemmeseddel ved neste korsvei. Jeg hadde faktisk håpet på en annen holdning hos henne og hennes likesinnede i Senterpartiet.