Den lille menigheten

Bakgrunn

Mange menigheter er små. Ikke minst gjelder dette for menigheter på landsbygda. I dette kapittelet vil jeg ta opp en del spørsmål som er av særlig betydning for små menigheter. Dessuten vil jeg drøfte noen for­hold som jeg tror er spesielt viktige for små menighe­ter på landsbygda. Slike menigheter er ikke forskjel­lige fra andre menigheter på alle områder. De fleste kapit­ler i denne boka er derfor relevante. Likevel er det noen for­skjeller som gjør det nødvendig å se nær­mere på disse me­nighetene.

Med en liten menighet mener jeg en menighet med opptil 40 mennesker på menighetens ukentlige ho­vedsamling. Medlemstallet vil vanligvis være noe større.

Små menigheter

En fordel og en svakhet

De fleste har et sterkt behov for å tilhøre ei gruppe og for å ha noen mennesker utenom familien som de kan ha et åpent, nært og varmt forhold til. Dette kan den lille menigheten tilby. Den lille menigheten er in­tim, stabil og oversiktlig og alle kjenner hverandre ved navn. Dette gir en følelse av trygghet, orden og struktur på tilværelsen. Medlemmene i små menig­heter føler en sterk forpliktelse overfor hver­andre og overfor menigheten. Dette fører til tro­fasthet. Den lille menigheten har på denne måten en gunstig stør­relse. De positive sidene kan imidlertid hindre vekst.

Dersom nye mennesker søker menigheten betyr dette at det intime og trygge trues. Det samme gjør forandringer i opplegg og form. Medlemmene kan derfor fristes til å prioritere frammøte og fred framfor nye opplegg og endrede rutiner. Skal slike menighe­ter begynne å vokse, må medlemmene få et sterkt øn­ske om vekst og de må gi opp ønsket om å ha fel­lesskap med alle medlemmene i menigheten.

I større menigheter er det regelmessig noen nye ansikter på møtene og nye medlemmer ønskes vel­kommen med jevne mellomrom. Det er ikke alltid til­fellet i menigheter som har vært små i mange år. Medlemmene i slike menigheter har liten erfa­ring i å inkludere nye mennesker i fellesskapet. I til­legg er forventningene om vekst vanligvis mindre enn i større menigheter. Det er derfor viktig å trene med­lemmene til å ta imot nye. Noen har prøvd å "adop­tere" personer som har en viss tilknytning til menig­heten. De som har naturlige relasjoner til vedkom­mende forsøker be­visst å gradvis integrere han eller henne i menighe­ten.

Finn nye ledere!

Det er vanlig at små menigheter beholder de samme lederne i mange år. For å skape forandring kan det være fornuftig å forsøke overlate le­deransvar til yngre eller nye medlemmer raskere. Kirkesamfun­nene kan bidra til dette ved å opp­fordre mennesker til å flytte til et nytt sted for å redde en menighet fra å dø.

En annen strategi er å forsøke å få tak i en (ny) pastor som skal bruke den største delen av sin tid på å komme i kontakt med mennesker som menigheten ikke når. Hensikten er å etablere en gruppe av kirke­fremmede mennesker som gradvis kan føres inn i menigheten. Det skapes da en ny inngangsport til menigheten. Strategien forutsetter en utadvendt pas­tor og en menighet som er villig til at pastoren bruker lite tid på dem.

Konsentrer innsatsen

For små menig­heter er det særlig viktig å blinke ut en målgruppe med et spesielt behov eller en spesiell interesse[i]. Dette kan f.eks. være el­dre, funksjons­hemmede eller motorin­teressert ungdom. Det viktige er at gruppen er rela­tivt enhetlig og mulig å nå ved hjelp av de begrensede ressursene menigheten rår over.

Deltidspastor

Mange små menigheter har ikke egen pastor. Sørstatsbaptistene i USA har satset offensivt på me­nighetsplanting. Mange av de nye menighetene har ikke hatt råd til å ansette pastor på full tid. Isteden har de ansatt pastor på deltid. Dette har vært en be­dre løsning enn å bare satse på frivillige medarbei­dere[ii]. Det gjør en sammenheng­ende innsats mulig og gir kontinuitet i arbeidet. For mange utkantme­nigheter tror jeg en slik løsning vanligvis er et bedre alterna­tiv enn flyktige besøk av tilreisende evange­lis­ter. Løsningen kan kanskje gi den del­tidsansatte in­spirasjon til å skape vekst slik at han eller hun kan få en fulltidsbe­skjeftigelse i framtiden. Det kan imid­lertid kreve fan­tasi og stor innsats å finne arbeid som lar seg kombinere med en deltidstjeneste som pastor.

Vekst på landsbygda

Et bygdesamfunn preges ofte av fraflytting og en stor andel eldre innbyggere. Det er dessuten, iallfall i Norge, svært få som ikke er kjent med det viktigste innholdet i det kristne budskap. Dette gjør det van­skelig å skape stor tallmessig vekst.

Stephen McMullin[iii], pastor i to bygdemenig­heter i New Brunswick, USA, mener at det er viktig for me­nigheter i slike områder å sette realistiske mål. Mange menigheter på lansbygda har en stor andel eldre medlemmer. Fire døds­fall et år betyr en tilba­kegang på 10 prosent i en menighet på 40. I tillegg flytter ungdom til sentrum for å ta ut­danning eller for å få seg arbeid.

Sterke tra­disjoner gjør det van­skelig å få i gang en nødvendig endringsprosess. Det er enkelt å komme til en menighet med 30 medlem­mer og si: "På fem år vil jeg doble størrelsen på denne menigheten". Det er jo bare 6 nye hvert år. "Det kan jeg klare selv." Å inte­grere disse i menigheten kan bety at eta­blerte tradi­sjoner må endres. Det tar tid. Dessuten vil menighe­ten ikke fornyes uten at den enkelte deltar i evange­liseringsarbeidet.

Det er viktig at små menigheter i utkanten retter oppmerksomheten utover seg selv og sitt eget lokal­samfunn[iv]. De kan ved forbønn, praktisk hjelp, penger e.l. støtte utviklingen av en ny menighet i ei nærliggende bygd. En sterk me­nighet i et lokalsam­funn kan dermed bidra til at en liten eller svak me­nighet i nærheten blir større og ster­kere. Et annet al­ternativ er å støtte eller "adoptere" en liten menighet i et annet land (f.eks. Øst-Europa). Dette kan gjøres ved forbønn og materiell hjelp. Et annet spennende al­ternativ kan være å sende team til menigheten som støttes (f.eks. pensjonister eller sko­leungdom og stu­denter i fe­rietiden). Slike team kan hjelpe til med praktisk arbeid og evangelisering.

Tiltak av denne typen gir ikke nødvendigvis vekst lokalt på kort sikt. Det kan likevel vitalisere gi­vermenigheten og dermed gi vekst på lenger sikt.

Filadelfiakirken i Lyngdal er et eksempel på en me­nighet i distriktsnorge som har vært liten, men klart å vokse. Menigheten ledes av pastor Jan Ernst Gabrielsen. Han var også drivkraften i oppstarten av menigheten.

Menigheten ligger i Lyngdal, ei bygd med 6700 inn­byggere. Menighetsarbeidet startet i 1969 og menig­heten ble formellt etablert i 1978 med 14 medlemmer. Etter at Gabrielsen, som ledet opp­starten, kom tilbake fra misjonsmarken i 1979 og igjen overtok ledelsen av menigheten, be­gynte den å vokse. Menigheten har i dag 191 medlemmer og 57 menighetsbarn. Nytt kir­ke­bygg ble reist i 1988.

Menigheten er en del av pinsebevegelsen, men har li­kevel utviklet en noe annerledes stil enn det som har vært vanlig i denne bevegelsen. Menigheten er sterkt inspirert av nyere ka­rismatiske bevegelser og av trosbevegelsen. I møtene er det et stort innslag av del­takende lovprisning og bønn. Det brukes en musikkform preget av moderne frisk lovsang. Menigheten har i stor grad brutt med sterke tradisjoner i bygda og i pinsebe­vegelsen.

Menigheten har hele tid hatt pastor på deltid, og ennå har ikke pastoren full stilling.

Filadelfiakirken er sterkt engasjert i misjonsarbeid bl.a. i Øst-Europa.

Oppsummering

Små menigheter gir en følelse av intimitet, trygg­het og stabilitet. Dette er positivt, men kan hindre forandring og vekst. Det er få nye som inkluderes i fellesskapet og det er meget viktig å skape vekstfor­ventninger og trene medlemmene til å ta imot nye. Begrensede ressurser gjør det nødven­dig å konsentrer innsatsen. Ansettelse av deltidspas­tor vil ofte være en bedre løsning enn å bare satse på frivillige medar­beidere og omreisende evangelister.

Bygdene er preget av fraflytting og høy gjen­nom­snittsalder. Realistiske mål er nødvendig. Bygdene er vanligvis noe mer tradisjons­bundne enn byene, og det kan være enda vanskeli­gere å skape endring i slike områder. Endringsviljen kan styrkes ved å skifte ut ledere oftere.

For mange menigheter på bygdene kan det være inspirerende å få direkte kontakt med kristent arbeid på andre steder. Dette kan oppnås ved å støtte en svak menighet i ei anna bygd eller i et fattig land.