Starten på denne bevegelsen skjedde i en falleferdig kirke i den indre delen av Los Angeles. William Seymour, sønn av en tidligere slave (1870-1922), ledet menigheten i Azusa Street. I hans magasin Apostolic Faith skrev de at ”ilden sprer seg” og de forventet å se ”en bølge av frelse gå over hele verden”. Mennesker fra etniske minoriteter fikk ”en opplevelse av verdighet de ikke fikk i den kulturen de levde i”. I det samme tidsskriftet ble følgende skrevet: ”Ikke noe redskap som Gud kan bruke blir kassert pga farge, klær eller mangel på utdanning. Det er derfor Gud selv må bygge opp arbeidet.”

I motsetning til trenden i samfunnet ved århundreskiftet hadde kvinner en framtredende rolle i vekkelsen i Azusa Street. Det var mange kvinnelige ledere i vekkelsen og i det påfølgende misjonsarbeidet. Pinsevekkelsens evne til å bemyndige de marginaliserte og undertrykt til tjeneste og gi verdighet til kvinner var et av pinsevekkelsens viktige kjennetegn.

Det viktigste kjennetegnet var likevel betydningen av opplevelsen av Den Hellige Ånds kraft. Vekkelsene som brøt ut var alltid ledsaget av kraftige manifestasjoner av Den Hellige Ånd. Resultatet av dette var blant annet en enorm misjonsiver. Det ble sendt ut misjonærer fra Los Angeles og andre steder hvor vekkelsen hadde brutt ut til hele verden. Mange steder tok vekkelsen makt og kontroll fra privilegerte vestlige misjonærer.

Pinsemisjonen hadde en iboende fleksibilitet som reagerte kreativt på ulike religiøse og kulturelle settinger. Muktivekkelsen i Kedong, nær Pune Vest i India er et eksempel. Vekkelsen ble ledet av en bemerkelsesverdig kvinne, Pandita Sarasvati Ramabai (1858-1922). Hun uttrykte seg slik: ”La vekkelsen komme til det Indiske folk tilpasset deres natur og følelser, og Han vil gjøre sitt verk og realisere sin hensikt i dem på en måte som kanskje ikke er lik det som betraktes som skikk og bruk i den vestlige verden.” Ramai sa klart i fra om at dersom vestlige ledere ville ha vekkelsen inn i en form som de syntes var passende ville den dø hen. I Afrika har pinsevekkelsen vært katalysator for fremveksten av hundrevis av ”chrurches of the spirit”. I Sør-Amerika er pinsekarismatiske menigheter i vekst og helt dominerende på protestantisk side…………….

(1) Les mer i artikkelen: Spreading the fire: The globalization of Pentecostalism in the Twentieth Century. Allan Anderson. International Bulletin and Missionary Research, Vol. 31, No. 1.