Misjonsforbundet har snaut 100 menigheter med omtrent halvparten av medlemmer i Sør-regionen. Drøyt 8000 medlemmer (med stort og smått). Misjons- forbundet har vært gjennom vekst og stagnasjonsperioder. På -20 og -30-tallet vokste misjonsforbundet fra 2000 til over 8000 i 1944. Mangsvekkelsen var av størst betydning for denne veksten. Mellom 1954 og 1964 falt medlemstallet til 6800. Så begynte den å vokse igjen og var i 1984 oppe i 8700. Misjonsforbundet var sterkt inspirert av Jesusvekkelse.
Historie
Misjonsforbundet er en vekkelsesbevegelse med historiske røtter i 3 betydelige vekkelser:
- Lammersvekkelsen på midten av 1800-tallet
o Luthersk prest som ble tent.. Inspirert av frimenighetsbevegelsen på kontinentet,
o Opptatt av å få en bibelsk ideell menighet,
o statskirken ikke bibelsk,
o danner Lammersk menighet i Skien, 1850-tallet. Ble en del slike menigheter..
- Fransonvekkelsen og den formelle etableringen av Misjonsforbundet i 1884
o Svensk-amerikansk vekkelsespredikant tent gjennom den amerikanske vekkelsespredikanten Moody.
o Franson hadde meg bekjent et sterkt endetidsbudskap.
o Han hadde eller iallfall gikk i en dress
§ Ikke nødvendig med flere for Jesus kom snart igjen- startet misjonsforeninger.
o Enhetstenkningen stod også sentralt
- Frank Mangs 1930-tallet
o Finsk-svensk vekkelsesforkynner som ble kalt til Oslo og mange ble frelst der.
o Mangs var åndsdøpt og var preget av en pinseåndelighet/karismatikk.
o Misjonsforbundet medlemstallet i all fall fordoblet seg (4000-8000)
- Misjonsforbundet har likevel hatt en klar og nokså tradisjonell evangelikal forankring
- Ingulf Diesen reetablerte Ansgarskolen (1959??)
o Han drog amerikansk Jesusvekkelsen til bibelskolen og misjonsforbundets menigheter
§ Kjenner flere som ble sterkt preget av denne perioden
o På 60-70-fikk Misjonsforbundet sterke innslag av den karismatiske bevegelsen fra
o Noen menigheter var mer eller mindre pinsemenigheter.
o I denne perioden vokste også Misjonsforbundet betydelig fra nær 7000 til nær 9000 i 1994
- På 1990-tallet skjer en videreutvikling og noe av det pinsekarismatiske avdempes…
- Misjonsforbundet er i perioden etterpå preget av stabilitet
o Kanskje med noen spenninger knyttet til menighetsplanting, til Torontobevegelsen osv.
Om Misjonsforbundet
- Misjonsforbundet er altså preget av:
o Lavkirkelig vekkelsesform
o Betydelig inspirasjon fra pinsekarismatikk
- Så er Misjonsforbundet blitt veldig preget av lekmannsbevegelsen og framveksten av frivillighet samt de politiske partiene i Norge.
o Etableringen av Misjonsforbundet skjedde midt i denne perioden av norsk historie.
o Dette førte til en sterk fokus på:
§ betydningen av lekfolket i menighetsarbeidet
§ demokratiske prosesser i måten menigheten styres på er i stor grad
§ direkte adoptert fra måten sekulære frivillige organisasjoner drives på
o De fleste menighetene i Misjonsforbundet er under 50 medlemmer (50 menigheter)
§ Det gjelder ikke bare Misjonsforbundet.
§ Mange frikirker i Norge er i samme situasjon
§ Gjennomsnittsmenigheten i USA er på under 75
o 32 menigheter mellom 50-150
§ Typisk med et kirkebygg og en fulltidspastor
o 14 menigheter mellom 214-513 medlemmer
o Den største var i 1996 513 medlemmer
- Misjonsforbundet har bygd opp en skole det står respekt av
o Ansgarskolen utgjør det sterkeste skolesenteret i sin kategori (Bibelskole/ seminar) utenfor DNK
o Kommer tilbake til dette…
- Visjon og strategi (lest Misjonsforbundets strategi)
o Guds barns enhet og menneskers frelse
o Fokus på enhet, menighet og diakoni
o Når det gjelder menighet som er mitt fokus her så ønsker dere å skape
§ Sunne og misjonale menigheter
· Sunne stammer muligens fra NaMu og
· Misjonale bl.a. fordi vi lever i et samfunn hvor vi må arbeide slik misjonærene arbeider i sine respektive misjonsland
§ Plante nye menigheter
· Håper noe av inspirasjonen kommer fra DAWN
- Har også merket meg at en del menigheter satser på å adoptere og bruke materiell fra Saddleback (Rick Warren), Willow Creek (Bill Hybles) og Naturlig Menighetsutvikling (Christian Schwartz)
o Har noen synspunkter på dette som jeg vil ta opp underveis
Bibeltroskap og en urokkelig tro på budskapet
- Tror Misjonsforbundet har mye av dette gjennom sin vekkelseshistorie
o
- Vet at de fleste av dere har hatt et kurs i kirkevekt og har hørt om McGavren og Wagner.
- Det klareste budskapet fra deres erfaring er at om en menighet skal vokse så må ledere og medarbeidere virkelig gå for det de holder på med:
o Kaller det gjerne levende bibeltroskap
- Den klassiske sosiologiske doktoravhandlingen til Dean Kelly: ”Why Concervative Churches are Growing” viser hvordan liberale kirker blir mindre og mindre og hvordan konservative vokser.
o Kelly kommer selv fra et relativt liberalt kirkesamfunn,,,
- Han forklarer ved hjelp av sosiologiske analyser (dennesidige) hvorfor det skjer
o Liberale menigheter
§ gir ikke medlemmene mening med livet (som søkere er ute etter)
§ Kelly siterer Kirkegaard: Om det dreier seg om frelse og evighet, da gjør det en enorm forskjell om det man gjør er riktig eller feil…
§ Alvoret og trosgrunnlaget blir avgjørende (seriøsitet og strikthet)
o Rådene hans er følgende:
§ Ikke forhast dere med å ta opp medlemmer
§ Test om hvor klare potensielle medlemmer er
§ Krev vedvarende troskap
§ Hold hverandre oppe i små grupper
§ Ikke avgi kontroll til utenforstående
§ Ikke tilpass dere krav fra utenforstående….
- Det finnes selvfølgelig også gode teologiske forklaringer på dette…
o Guds kraft virker der troen på budskapet er sterkt
- Fristelsen til å begynne å slappe av er konstant og det er svært vanskelig å fornye.
o Kelly sier det slik: Fornyelse blir det aldri noe av om ikke det blir:
§ Legemliggjort/inkarnert (embodied)
§ Eksemplifisert
§ Levd ut av en bestemt gruppe personer som viser vei til en sterkere tro ved at de slev har den og lever den ut
- Det Svenska Misjonsforbundet har gått i gal retning på dette området og har tapt og vil fortsette å tape terreng om ikke noe skjer
- Det har vært noen tendenser til liberalisering i deler av den karismatiske bevegelse i Norge og verden.
o Man blir reddere for å være klare i etisk brennbare spørsmål og
o i teologiske spørsmål dras mange i ei retning hvor sannhetselementet nedtones
o Og man lar seg presse fra utsiden….
o Noen tror til og med at en blir attraktive om man renonserer på budskapet:
§ De eksemplene vi har på at mennesker er blitt populære og vel ansett i samfunnet (Josef, Ester, Mordekai, de første kristne (ble både forfulgt og beundret) er definitivt ikke fordi de har renonsert på det de trodde.
§ Nei de hadde en sterk tro som de virkelig levde ut..
- Kirkesamfunn og bevegelser som dras i liberal retning kommer over tid å gå tilbake. De er ikke særlig attraktiv..
- Konservatisme i teologisk forstand (i alle fall slik det praktiseres lavkirkeligheten) er
o en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for vekst.
- Mange konservative kirker vokser ikke!
o Tror bl.a. at det er noen menigheter som utvikler en tørr lovisk form....
§ Snakker derfor om levende bibeltroskap… DHÅ kraft er en viktig ingerdiens…
o Når det er sagt så tror jeg generelt at lovløshet er et langt større problem i kristenheten enn loviskhet…
- På den andre siden er det meget få eller ingen liberale som vokser over tid
o finner noen meget få kulturelt betingede slike menigheter i intellektuelle miljøer i enkelte storbyer
- Bibeltroskap og en urokkelig tro på budskapet er altså en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for vekst.
Må være utadvendt å misjonal
Overordnet siktemål er vekst i antall (Matt 13,31, Mark 4,30, Luk. 13,18, Mat 13-47-48, Matt 22, 1-4 mv.)
o En kristenleder sa det slik:
§ Den eneste organisasjonen i verden som primært eksisterer for de utenfor er den kristne menigheten
o Matt. 13.31, Mark 4.30, Luk. 13.18: Lignelsen om såkornet som hadde en sped begynnelse, men som produserte stor vekst. Frøet produserte tretti, seksti eller hundre ganger det som ble sådd
o Matt. 13,47-48; Riket som fiskegarn
o Matt 22, 1-14: selskapet hvor alle plassene må fylles opp
- Feil fokus eller???
o Noen mener at et fokus på kvantitativ vekst er feil, man må rette oppmerksomheten mot kvalitet.
o Faren er at fokus flyttes fra kvalitative sider ved menigheten til ytre kvantitative
o NaMu mener at fokus må være på kvalitet. Bedre kvalitet vil slå ut i en kvantitativ vekst
o Det betyr imidlertid at det er vanskelig å tenke seg at kvaliteten er bra uten at det gir kvantitative utslag
- Mitt budskap er både og!!
o NaMu mener at fokus likevel bør være på kvalitative sider ved menigheten.
o Forbedringer av kvalitet vil utløse en naturlig kvantitativ vekst
§ Trolig riktig, men utfordringen er at vi ikke alltid vet hva som er god kvalitet
· Kvalitet for oss eller for søkerne???
· Eller at vi ikke har gode nok evner til å analysere situasjonen vi er i
o Faren med å fokusere for mye på kvaliteten i menighetsarbeidet er dessuten at man kan bli innadvendt.
§ Menigheten blir aldri bra nok slik utadrettede tiltak kan gjennomføres.
o Dessuten er det også en fare i for eksempel NaMu at resultatet bli alt for mange kvantitative mål på kvalitet.
§ De eksemplene på mål NaMu kaller kvalitative er nemlig høyst kvantitative
o Konklusjon: fokuser på kvalitet, men bruk kvantitative mål som et termometer
§ Derfor er det alltid viktig å skule til effektene på vekst fordi det sier ofte en del om fruktene av arbeidet vårt.
- Dessuten….
o En del av lederens ansvar er å følge den kvantitative veksten… Selv om det er slitsomt…
o Fått en merkverdig tro på at livet og ledelse er enkelt og at en gjennom ulike åndelige øvelser kan slippe unna belastningen.
o Yes, DHÅ hjelper oss til å klare tøffere oppgaver, men f.eks. Paulus liv viser oss at livet som kristen leder slettes ikke er enkelt!
o Vi må tåle mye om vi skal lede menigheter….
Mange menigheter sliter med å få folk med (også konservative):
- Det dreier seg både om å få nye mennesker inn i menigheten og
- Få de vi har inn i tjenester som styrker menigheten
- Skal se litt på begge temaene
Kulturell relevans:
- Det er skrevet side opp og side ned om dette temaet
- Noen svømmer i hype nyord: modernitet, postmodernisme, holisme og det er ikke måte på
- Hold dere til det enkle:
- Pass på at møtene framstår som tålig relevant
o Hvordan vil kirkefremmede føle det om de om til oss?
o Er det kjedelig og irrelevant – får de en følelse av å være i et museum
o Eller er det lett, ledig, vennlig
o Blir de besøkende mottatt på en god måte?
o Brukes en musikkform som det i alle fall går an å forholde seg til…
§ Kan være ressurskrevende!!!
o Kan overdrives…
§ Brodden, budskapet må ikke renonseres på. Møtet må være sterkt…
§ Tror heller ikke at nådegaver som tungetale, kunnskapsord etc. må droppes. Nådegavene er per definisjon relevante…
- I NaMu s menighetsprofil er inspirerende gudstjenester trolig et svakt punkt i mange Misjonsforbundsmenigheter
o Sterke ulikheter i forståelsen av hva som er inspirerende gudstjenester
o Da er mitt råd: se dere om og se hva som ser ut til å fungere i andre menigheter i tilsvarende omgivelser….
- Mange blir kristne fordi en god venn leder de til troen.
o Et utfordrende evangelistisk møte kan være det som fører til at vedkommende tar et standpunkt,
o Men vennen er nødvendig
- Vi har så lett for å bli opptatt av venner i menigheten. Mange av oss er oppvokst i menighet og alle vennene vi har er der..
o Skal vi vinne noen må vi gjøre noen med det…
- Husk at i dagens samfunn tror man ofte at sannhet er subjektiv. Det som er sant for deg er nødvendigvis ikke sant for meg…
- Prioriter rett:
o Metodistkirken i Norge gjorde i 1982 en undersøkelse av hva pastorene brukte sin arbeidstid til:
§ Stemmer dette fortsatt???
o I gjennomsnitt arbeidet pastorne 239 timer pr. måned. (150 ordinær arbeidstid)
o Av dette ble kun 30 timer brukt på mer eller mindre utadrettet virksomhet. 5 av de 30 timene ble brukt på evangelisering.
§ Pastorer bruker altså det meste av sin tid på å betjene medlemmene i menigheten og på å «holde hjulene i gang».
§ Skal en menighet begynne å vokse er det nødvendig å bruke mye tid på utadvendt virksomhet.
§ Pastorer i voksende menigheter er mer opptatt av evangeliserende aktiviteter enn pastorer i menigheter som ikke vokser eller stagnerer.
- I NaMu’s menighetsprofil er misjonsforbundsmenighetene preget av:
o Relasjoner, grupper, felleskap, nærhet
o Dvs. dimmensjonene innover.
o Betyr vel at fokus i større grad må bli utover…
Brennende tjenere…
- Målet er at:
o Lederene hjelper den kristne til å finne sine gaver og oppnå det åndelige potensialet som Gud har gitt dem.
o Lederen utruster, oppmuntrer motiverer og veileder
- Fallgruve
o Lederen legger bare vekt på å underbygge egen posisjon og makt
§ De er ikke så trygge i sin funksjon at de tar sjansen på å hjelpe andre fram…
o Lederen legger liten vekt på systematisk arbeid for å utvikle nye medarbeidere og ledere.
§ “Åndelige” virkemidler er de eneste som blir brukt. Vi skal be om at du finner din oppgave
§ Som så mange andre steder er bønn og systematisk arbeid nødvendig her
- Hvorfor er så mange passive?
o forstår ikke at deres engasjement er nødvendig og i tråd med Bibelens klare ord om ansvar i menigheten
§ tiltak: fokynnelse, undervisning
o NB: dette er imidlertid ikke eneste årsak
§ Kan bli en slags unnskyldning for ledere i menigheter med mange passive
o Medlemmer har ikke funnet sin åndelige gave
§ tiltak: forkynnelse, undervisning,
§ Eksperimentering (arenaer for å prøve og feile)
§ Nådegavetester????
o Lite motiverende oppgaver
o Redsel for at oppgaven skal ta for mye tid
§ tiltak: klare oppgavespesifisering og tidsavgrensning
o Manglende eller lite motiverende planer
§ få utfordringer, ikke skikkelig presentert, ikke knyttet til visjon etc.
o Mange blir ikke bedt om å gjøre noe
§ tiltak: systematiske forespørsler
§ bruk medlemsregister,
§ registrer når forespørslene skjer og hva som gis som svar/begrunnelse, spør igjen.
§ Eks. Dessverre i høst kan jeg ikke fordi jeg skal delta på et kurs to kvelder i uka. Ring så i januar å spør på nytt (og nevn selvfølgelig at kurset er over)!!!!
o Få tjenestemuligheter
§ skap muligheter (Logan: 60 veldefinerte pr. 100 voksne medlem)
o Tilfeldighet og manglende gjennomtenkning
§ husk at tjenesten i menigheten er den viktigste tjenestene for den enkelte - mye arbeid og seriøsitet må derfor legges i rekrutteringsarbeidet
§ Ha alltid noen i nærheten av deg som du tenker kan overta din funksjon i framtiden…
o Tilfeldige telefoner (o.l.) er en uting
o Fokus må være på å finne oppgaver som passer til en persons gaver
o Feil aktivitetsnivå
§ tilpass aktivitetsnivået til tilgjengelige ressurser - spesielt viktig i små menigheter
§ men det må hele tiden være noe spennende å trekke seg etter
- Sterk pastor – frivillige medarbeidere?
o Argumentet mot er at deltakelse i beslutninger skaper forpliktelse og engasjement
o er selvsagt et poeng, men....
§ skaper imidlertid også konflikter og enkelte ganger handlingslammelse
o andre og forhåpentligvis viktigere kilder til motivasjon -utrustning og kall (viktigere i menigheten)
o underordning vokser fram av en moden forståelse av eget kall
o sterk leder er villig til å høre på andre og føler ikke sin posisjon truet av gode forslag
o sterk pastor motiverer andre ledere
Menighetens leder/pastor er avgjørende for ressursfrigjøring, fornyelse og vekst
- Vet at denne saken er litt betent for tiden og at alt jeg sier ikke er så politisk korrekt, men jeg er nokså sikker på hva jeg mener og hva erfaringen tilsier.
- Målet er å utvikle et team av ledere som øker sannsynligheten for måloppnåelse.
o Lederoppgaven er så stor å omfattende og innebærer mange ulike roller slik at en person ikke kan ha alle rollene selv
- Men dette reduserer ikke betydningen av topplederen i menigheten…
- Det er viktig å ha en sterk leder i front.
o Jo større menigheten er dess viktigere er dette
o Dess sterkere vekstambisjonene er dess viktigere er dette.
o Vurderte om jeg skulle finne et annet og mer politisk korrekt uttrykk enn sterk, men fant at jeg ville bruke dette begrepet for å irritere dere litt….
- Det er meget få eksempler på menigheter som vokser uten at det er enkelt å identifisere en tydelig og markert (sterk leder)
o Av en eller anne grunn er dette et av de punktene som irriterer (og fortrenges) i vårt frikirkelige miljø.
§ Kommer av den arven vi har dratt med oss fra lekmannsbevegelsenes opprinnelse – styringsformene vi fant i det sekulære foreningen –redselen for den enerådende presten i kirken på den tiden??
§ Og av en generell motvilje mot ledere pga underordning
§ Vårt Land er flinke til å skriv om dette, selv om de har en leder som er både sjefredaktør, admnistrende direktør, investor and you name it….Sterkere leder skal du trolig lete lenge etter i medienorge…
o Dette til tross for at det er relativt godt dokumentert at pastorer i voksende menigheter er markerte og sterke.
o Hva er årsaken (innvendingen mot sterk pastor)?
§ for mye makt - er det et problem i dag? Kan dessuten lett forebygges ved at menigheten få kontroll over de viktigste beslutningene (nødvendig: deligasjonsreglemet, budsjetter, regnskap etc.)
§ pastoren er ikke i stand til å lede menigheten (må gis ansvar for å få trening, må regne med en del feil, gradvis økning av ansvar)
§ menigehten faller sammen når pastoren slutter (pastorer i voksende menigehter slutter sjeldnere, ansvar for sin egen generasjon)
· Så nettopp Vårt Land hadde en sak om at overføringen av ledelsen i Crystal Cathedral (fra Robert Schuller) igjen viste hvor vanskelig dette med en domminerende leder var. Kjapt glemmer de at uten han hadde aldri en slik menighet blitt bygd opp og fungert i årtider..
· Og at slike overføringsproblemer har vi stadig vekk i frikirkeligheten av mange grunner.. De når imidlertid sjeldent avisspaltene…
§ Feil forståelse av hva sterk pastor innebærer:
· pastoren skal gjøre alt. Virkeligheten tyder på noe annet: Sterke ledere klarer å inspirere andre til å arbeide.
· at menighetens medlemmer skal utvikles til selvstendige og modne kristne/ledere. En sterk og motiverende leder er snarere en forutsetning for dette
· Sterkt lederskap tilrøves gjennom rå maktutøvelse og manipulerende atferd. Det er vanskelig i vår sammenheng. Husk at lederskap må fortjenes (eks. menigheter begynner normalt ikke å vokse før pastoren har vært i menigheten i flere år)
o Dreier seg ofte om mindreverd om det skjer…
§ Fiaskoer
· Meget få
· Noen må en alltid leve med
- Jeg er ikke ute etter en maktsjuk, manipulerende leder…
- Vi må likevel ikke kaste barnet ut med badevannet
o Lederens utrustning er viktig fordi vedkommende
§ skal hjelpe menigheten med å finne retning,
§ hjelpe, utruster, motiverer
§ Skal kunne arbeide med en rekke mellomledere som fordrer mye av sin overordnede…
- Før jeg sier mer om dette temaet er det viktig å understreke at:
o Det er dumt å forsøke å ta seg til styrke eller makt på en-to-tre
o Da kan det fort gi motsatt resultat av det ønskelige.
o Styrke, autoritet og innflytelse må bygges opp over tid
o 3-4 år med en gjennomtenkt strategi må man i alle fall regne med.
o Når det er sagt er det utrolig viktig at vi gir lederne våre rom.
§ Veldig lett for oss som styre/eldste å blande oss inn i alt..
· Ikke ha for mange menighetsmøter og styremøter
· 2-4 menighetsmøter og 5-6 styremøter i året er nok
· NB… forskjell på store og små menigheter…
§ Ikke lett å se på når du tror pastoren din gjør noe du ikke liker, men det er ofte nødvendig
§ Både fordi vedkommende kan ha rett og fordi en innenfor rimelighetens grenser må la lederne våre prøve, feile og lære..
§ Hvis vi ikke gir lederne (også på andre nivåer) rom så får vi ikke de lederne voksende menigheter trenger
- Fallgruve:
o Lederen fokuserer for mye på egen posisjon og makt
o Lederen fokuserer på egen utvelgelse/salvelse framfor utrustning av andres tjeneste
o Lederen undervurderer betydningen av egen funksjon (misforstått åndelighet)
- Vet godt at pastoryrket er et vanskelig yrke (resultater fra en amerikansk undersøkelse):
o 90 prosent av pastorene arbeider mer enn 46 timer i uka.
o 80 prosent mener at tjenesten har påvirket deres familieliv på en negativ måte, mens en tredjedel mener at yrket er ødeleggende for familielivet.
o 75 prosent har hatt minst en stressrelatert krise i tjenesten.
o Halvparten føler at de ikke strekker til i jobben.
o 70 prosent mener at deres selvbilde er lavere nå enn da de startet tjenesten.
o 40 prosent rapporterer om en alvorlig konflikt med en av menighetsmedlemmene minst en gang i måneden.
o 70 prosent oppgir at de ikke har noen de betrakter som en nær venn.
- Gledelige: pastorer i voksende menigheter er vanligvis hverken folketalere eller mesteradministratorer.
- Hva skiller pastorer i voksende menigheter fra andre pastorer?
o mer fokus mot evangelisering
o Sterk og handlekraftig (vis overhead)
§ Hva innebærer så begrepet sterk pastor?
· Klar og sterk tro og visjon (klar og utvetydig) og evne til å formidle denne slik at den blir eid av menighetens medlemmer og ledere (visjons og måldrevet, visjonen må gjentas med entusiasme)
· må bli menighetens eiendom - Fokus på utadvendt virksomhet/evangelisering (ikke navle/problembeskuende)
· Evne og vilje til å lære opp andre
· Godt forberedt og vilje til å ta “ledelsen” når forslag skal fremmes og beslutninger skal fattes
· Evne og vilje til å lede og påvirke endringsprosesser
· Evne og vilje til å tilpasse organisasjonen slik at den tilpasses behov (for eksempel nådegaveutvikling)
· M.v.
§ Dette betyr at mange av dagens frikirkepastorer må endre adferd. I dag kan arbeidet deres beskrives slik:
· kjenner alle ved navn familiesituasjon m.v
· hjemme- sykebesøk,
· taler, begravelser, bryluper etc.
o For å forstå hvor viktig ledere kan være i utviklingen av menigheter etc., kan en tenke på vår egen historie (Norquelle, Lewi Petrus, Barrat, Wesley, Hauge m.v. - sterke ledere alle sammen)
- Utbrendthet
o utilstrekkelighet ikke en skam
o støttegruppe, forbedere
o fritid
o la andre gjøre dine avtaler (sekretær etc)
o lær deg ørten måter å si nei på
o Hold deg i fysisk form --- Referer til Ungdomslederen i Filadelfi i Vennesla
o bli stående (se s. 80)
Hvorfor lederteam?
- Lederoppgaven for omfattende
- jfr. nyere flerdimensjonale teorier - en leder kan ikke lede alt (Minzbergs lederroller)
- Mellommenneskelige roller
o Samlingsfigur, forbindelsesled til omgivelsene, personalleder
- Informasjonsroller
o Informasjonssøker, informasjonsformidler internt, talsmann eksternt
- Beslutningsroller
o Igangsetter, ressursfordeler, forhandler, konfliktløser
- Må derfor utvikle flere ledere
- hva kan hjelpe til å få team til å fungere:
o klare målforventninger
o identifikasjon med gruppa
o uformell og avslappet atmosfære
o møtes regelmessig
o møtene godt forberedt
o klart lederskap (tilpasset situasjon dog handlekraftig)
o klarhet om rollefordeling (hvem har ansvar for hva)
o ingen som dominerer fullstendig
o vise anerkjennelse
o arbeidet blir brukt i praksis - viser resultater
o evaluering med visse mellomrom
o utvikle klare retningslinjer for teamet
§ hvordan beslutninger fattes,
§ hvordan saker forberedes etc.
§ hvordan konflikter løses
o åndelig felleskap
- Lederfostring en forutsetning for fornyelse og vekst:
o rekruttering (finne riktige ledere til de lederoppgavene vi har )
o ledertrening (praktisk erfaring - f.eks. gjennom assistentledere)
o lederutdanning (undervisningstilbud - lokalt og sentralt)
o lederomsorg (systematisk kontakt med lederne - medarbeidersamtaler)
o ikke noe nytt (Jesus og disiplene - veksling mellom undervisning og praksis)
o mye av det som gjelder for utvikling av frivillige medarbeidere gjelder også for lederfostring
o Logan: pastoren må ikke gjøre noe han kan trene andre til å gjøre
§ gjennomsyre menighetsarbeidet
§ utvikle program (systematisk opplegg) for ledertrening
§ smågrupper som treningssteder (generelt bruk av assistentledere)
§ skape muligheter
§ systematikk og seriøsitet i alle ledd (rekruttering, udanningsopplegg, treningsmuligheter etc)
§ klargjøre forventninger, tidsavgrensning etc.
Ledelsesoppskrifter som motivator??
o Også om de satser på ledelsesoppskrifter som NaMu/Saddleback/Willow Creek
- Nødvendig å treffe den nerven som tenner folk…
- Vi er ofte opptatt av å gjøre det så snilt at ingen reagerer…
- Er det den forsiktige mellomklassen som tar over og tar de opp i seg strategier som NaMu etc fordi de er så spiselig og fordi de er redde for å lage litt rør….
o Ikke kommet hit for å kritisere verken NaMu/Saddleback/Willow Creek
o Mye av det er sikkert fornuftig, men det er ikke løsningen med stor L.
o Men mye av det vi gjør blir så forsiktig å snilt
- Det nye godordet er sunne menigheter:
o Bra å være sunn! Selvfølgelig!!! Både fysisk og mental trening og sunn kost er bra!
o Var Lammers-vekkelsen, Fransonsvekkelsen, Mangsvekkelsen, Jesusvekkelsen først og fremst sunne?
o Var ikke mye av dette både ekstremt, kontroversielt og til tider usunt (i alle fall vurdert fra omgivelsene)??
o Husk at Amerikansk kontekst er annerledes enn norsk. 40 prosent går til kirke, osv.
§ De fleste kjenner kristentroen ganske godt
§ Det å flytte på perifere menighetsmennesker (halvpassive) fra en menighet til en annen er ofte lettere enn å vinne nye
- Ikke tro på alt - keiserens nye klær
Hvordan få i gang endringsprosesser
- Følgende tema er viktige:
o Pastorens posisjon og autoritet, bruk av oponionsledere, ”overtalelse”, avstemninger, menighetens historie, kommunikasjonssystem, risikovilje, forsøksordninger, fokus på fordeler, delegasjon, oppfølging
- Viktig at menigheten kommer inn i en:
o vedvarende strukturell fornyelsesprosess for å unngå tradisjonalistiske ”skorpedannelser”
- Fallgruve til høyre:
o Den etablerte form er den eneste kristne
- Fallgruve til venstre:
o Vi trenger ikke å bry oss om former og strukturer. De er uinteressante
- Elementer i endringsprosessen (fornuftsbasert huskeliste)
o knytt forslag til visjon
o finn opinionsledere - bygg relasjoner til dem
o ikke prøv å overtal andre i første omgang - å lytte til andre (lære kulturen å kjenne) kan gi impulser til endringsmetoder
o unngå normalt å bli nedstemt (kan red. autoriteten)
o motstand må imidlertid ikke redusere forandringsiveren
o vær varsom med å beskrive problemet - ikke la tilfeldighetene bestemme
o (f.eks. start aldri med å si at vi må bygge nytt. Start med å vise til problemer vedrørende nåværende lokaler... Få så vurdert muligheter og kostnader ved oppussing. Foreslå så en vurdering av nybygg mv
o bruk menighetens historie som bakgrunn for endringer
o unngå normalt overraskelser – kan skape opposisjon – vi er alle konservative
o risikovilje nødvendig, men å gå alt for fort fram kan skape unødig motstand
o gå skrittvis fram (men ha alltid visjonen i hodet)
